Hide metadata

dc.contributor.authorBerglie, Tonje Cecilie Roth
dc.date.accessioned2018-01-24T22:27:39Z
dc.date.available2018-01-24T22:27:39Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationBerglie, Tonje Cecilie Roth. Fedre i fokus: En sammenligningsstudie av foreldres psykologiske symptombelastning i familier hvor et barn har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdomstilstand. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/59692
dc.description.abstractMetode: Oppgaven er en kvantitativ studie av 179 foreldre til barn med en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdomstilstand. Formålet var å kartlegge psykologisk symptombelasting blant disse foreldrene ved å analysere deres selvrapport på SCL-90-R. Relevante bakgrunnsvariabler ble også kartlagt. Hovedfokuset i oppgaven var rettet mot fedrenes psykiske helse, og mål på dette ble sammenlignet med mødrene for å undersøke for potensielle kjønnsforskjeller. Vi undersøkte også gruppeforskjeller i symptombelastning hos fedrene og mødrene avhengig av hvilken diagnosegruppe barnet deres tilhørte, med grupperingene «primært kognitiv», «primært somatisk» eller «progredierende tilstand». Videre undersøkte vi hvorvidt skårer hos foreldre innad i samme familie samvarierte. Symptombelastningen for begge kjønn ble sammenlignet med den norske normalbefolkningen. Resultater: Resultatene viste at det var symptomer på tvang og depresjon som opplevdes som mest belastende for både fedre og mødre. Fedrene skåret signifikant lavere enn mødrene totalt på SCL-90-R (GSI). Fedrene til barn i diagnosegruppen «primært kognitiv» hadde et signifikant høyere symptomtrykk på GSI sammenlignet med fedrene til barna i de andre diagnosegruppene. Vi fant også en signifikant positiv korrelasjon på GSI hos mødre og fedre til samme barn. Sammenlignet med norm var GSI hos fedre tilnærmet lik, og svært få hadde et symptomtrykk som var i nærheten av klinisk grenseverdi. Mødrenes GSI var noe høyere enn norm, og flere mødre enn fedre hadde et symptomtrykk av klinisk relevans. Konklusjon: Fedrene rapporterte lavere psykologisk symptombelastning enn mødrene, men ingen av gruppene rapporterte en symptombelastning som var særlig høyere enn norm. Totalt sett kan vi konkludere med at fedrene i utvalget har et lavt symptomtrykk. Samvariasjonen i psykisk belastning kan indikere at det er viktig at helsepersonell utvikler helhetlige intervensjoner som er rettet mot alle familiens medlemmer. Videre forskning bør sikte på å undersøke faktorer som kan forklare kjønnsforskjellene i symptombelastning, samt inkludere et bredere mål på psykisk helse og implikasjonene en funksjonsnedsettelse eller KST kan ha for berørte familier.nob
dc.language.isonob
dc.subjectfamilie
dc.subjectfedre
dc.subjectSCL-90-R
dc.subjectmødre
dc.subjectfunksjonsnedsettelse
dc.subjectpsykisk helse
dc.titleFedre i fokus: En sammenligningsstudie av foreldres psykologiske symptombelastning i familier hvor et barn har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdomstilstandnob
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2018-01-24T22:27:39Z
dc.creator.authorBerglie, Tonje Cecilie Roth
dc.identifier.urnURN:NBN:no-62369
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59692/1/Hovedoppgave-17-10-17--ferdig-.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata