Abstract
I 1918 ble det utgitt et særtrykk av det danske tidsskriftet Vor Fortid som inneholdt en tidligere upublisert tekst av den danske historikeren, adelsmannen og frie intellektuelle Peter Frederik Suhm (1728-1798). Tittelen på denne teksten er «Hemmelige efterretninger om de danske konger efter souveraineteten». Det dreier seg om Suhms relativt korte, åpenhjertige, kritiske og frivole anekdotebaserte skildring av den politiske historien fra eneveldets innføring i 1660 og fram til ca. 1775, da de stadig mer dagbokspregete nedtegnelsene stopper brått med dronning Caroline Mathildes dødsdag. Ifølge Suhm-biografen Chr. Bruun var disse små og «slemme Historier» eller «Notitser» kjent av svært få personer på 1700-tallet. Blant disse få var litteraturhistorikeren og universitetsbiblioteker Rasmus Nyerup, som hadde laget en avskrift på 1790-tallet. Teksten er imidlertid ikke å finne i hans Suhmania fra 1799 (med undertittelen Eftersamling av Peter Friedrich Suhms for en Del tilforn utrykte Smaaskrifter etc). Hva er grunnen til at «Hemmelige efterretninger om de danske konger efter souveraineteten» aldri ble trykt under eneveldet? Hvorfor skrev Suhm den, og hva slags tekst er egentlig dette? Og hva forteller den om forholdet mellom politikk, hemmelighold og offentlighetens toleransegrenser under eneveldet?
[...]
Dette er en akseptert versjon av et kapittel i boken "Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814". © 2017 Scandinavian Academic Press