Abstract
Denne avhandlingen handler om vannveienes betydning for det indre østlandsområdet i perioden 1050-1600. Med Hamarkaupangen som utgangspunkt har målet vært å undersøke hvilken betydning Mjøsa, samt elvene Vorma og Glomma har hatt for varetransporten ned mot Oslo og Sarpsborg. Transport gikk i tidligere tider raskere og enklere på vannveiene enn på dårlige veier. Hamarkaupangen har ikke blitt tolket i et maritimarkeologsk perspektiv, og bryggene ved Hamarkaupangen har ikke tidligere vært undersøkt. Med dette som utgangspunkt er kildene vurdert fra et marititimarkeologisk perspektiv og ligger til grunn for en tolkning av transportrutene i Hamarkaupangens eksistensperiode.