Hide metadata

dc.contributor.authorLoennechen, Thea
dc.date.accessioned2017-10-06T22:27:45Z
dc.date.available2017-10-06T22:27:45Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationLoennechen, Thea. Ingenting mellom godt og ondt. En sammenlignende analyse av feilsteget i Knut Hamsuns Paa gjengrodde stier og J. M Coetzees Disgrace. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/58677
dc.description.abstractDenne oppgaven er en sammenlignende analyse av feilsteget i Knut Hamsuns Paa gjengrodde stier og J. M. Coetzees Disgrace. Utgangspunktet for analysen er en undersøkelse av den narrative konstruksjonen og sjangertrekkenes betydning for framstillingen av feilsteget. I oppgavens introduksjonskapittel kategoriserer jeg Paa gjengrodde stier som en fragmentert tekst bestående av tre typer tekstfragmenter: dagboknotater, anekdoter eller memoarer, og uavhengige dokumenter. Videre definerer jeg boken som en selvbiografisk tekst med romaneske trekk, basert på John Sturrock selvbiografiteori. Hans hovedargument er at selvbiografisjangerens intensjon består i å fremstille jeget som en helhetlig fusjon mellom fortidsjeget og nåtidsjeget. Den selvbiografiske teksten nødvendigvis en kronologisk livsfortelling. Med betegnelsen romanesk sikter jeg til tekstens skjønnlitterære virkemidler, deriblant metaforisk språk, ironi og nåtidig gjengivelse av hendelser. Disgrace kategoriserer jeg som en klassisk lineær fortelling, men inndeler denne fortellingen tematisk i tre deler, basert på skifte av miljø og fortellerperspektiv. Miljøskiftet identifiserer jeg som tekstens konstruksjon av to sentrale semantiske felt, storbylivet og bondelivet, og videre som et argument for tekstens realistiske form. Bokens postkoloniale plassering knytter jeg til dens tydelige forankring i den sørafrikanske historien og nasjonallitteraturen. I tredje kapittel undersøker jeg splittelsen mellom omverdenens forståelse av jegets feilsteg, og feilsteget slik det erfares fra jegets side. Jeg finner at både Hamsun og Lurie erfarer at rollene de tildeles strider med deres opplevelse av handlingen, men at denne splittelsen er tydeligere i romanteksten. I fjerde kapittel tar jeg for meg reisen ut av byen, og hvordan det endrede landskapet påvirker jegets sanseapparat og erkjennelse, i lys av det pastoralske og det sublime i teksten. I denne sammenligningsdelen kommer det fram at tekstene har klare likhetstrekk i skildringen av mennesket som et ingenting, altså et fravær. I siste og femte kapittel undersøker jeg ironien i tekstene, et område fortellingene har til felles. I korte trekk viser min sammenligning at ironien fungerer som avstandstagen fra erkjennelsen i Paa gjengrodde stier, mens det i Disgrace både skaper en slik avstandstagen og en avdekking av David Luries manglende innsikt og perspektiv. I det siste delkapittelet ser jeg på metaperspektivet, helt konkret tekstenes tematisering av å skrive. David Luries forsøk på å skrive en opera, i tillegg til andre karakterers misnøye med Davids snevre perspektiv, leser jeg som en representasjon av litteraturens manglende evne til å skrive det virkelige livet. Til sammenligning er Knut Hamsuns selvbiografiske tekst en kontrollert omskrivning av den virkelige historien.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleIngenting mellom godt og ondt. En sammenlignende analyse av feilsteget i Knut Hamsuns Paa gjengrodde stier og J. M Coetzees Disgracenob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-10-06T22:27:45Z
dc.creator.authorLoennechen, Thea
dc.identifier.urnURN:NBN:no-61379
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58677/1/Loennechen-Thea-masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata