| dc.description.abstract | I 1961 kalte Christian Nordberg-Schulz for første gang en rekke elever uteksaminert fra ”Statens arkitektkurs for kriseramte arkitekter” (1946) for ”Knutsen-skolen.” Siden har begrepet blitt en etablert del av norsk arkitekturhistorie, og er blitt tatt opp av både arkitekter og arkitekturhistorikere. Men til tross for skolens sentrale posisjon har den vært påfallende lite undersøkt. Denne oppgaven tar sikte på å være et første forsøk på å belyse Knutsen-skolen som et diskursivt felt karakterisert av ulike aktører, interesser, holdninger og praksis. Oppgaven konsentrerer seg om fire byggverk, Enebolig for Eckhoff (1959) av Knut Knutsen i samarbeid med Bengt Espen Knutsen, Enebolig for Lindboe (1960) av arkitektparet Molle og Per Cappelen, Overlegebolig på Tynset (1962) av Are Vesterlid, og Enebolig for Hellen (1964) av Wenche Selmer. Gjennom en undersøkelse av omstendighetene rundt Knutsen-skolens opprinnelse, Knut Knutsens arkitektursyn og et historisk riss over et utvalg eneboliger fra de nevnte arkitektene i tidsrommet 1945-65, anskueliggjør oppgaven hittil ukjente aspekter ved Knutsen-skolen. Videre diskuterer oppgaven tre sentrale temaer innen Knutsen-skolens virke: naturlige byggematerialer, glassbruk, samt forholdet mellom arkitekt og byggherre. Knutsen-skolen fikk mye oppmerksomhet for deres bruk av treverk både i eksteriør og interiør, noe som resulterte i at Knutsen, Vesterlid, Cappelen og Selmer mottok den prestisjetunge Treprisen ved fire av fem utdelinger i løpet av 1960-tallet. Oppgaven ser nærmere på hvilke holdninger og idealer som lå til grunn for deres materialvalg. Fra midten av 1950-tallet lar Knutsen-elevene seg påvirke av samtidens modernistiske strømning, noe som kommer til uttrykk gjennom at arkitektene i større grad begynner å åpne byggverket med store glassflater og slik erstatte enkelte vegger med glassvegger. Studiet viser at glassveggenes utforming og plassering kan forstås som et resultat av ulike forhandlinger mellom forhold knyttet til Knut Knutsens natur- og arkitektursyn, og hensyn knyttet til skjerming av privatliv. Et sentralt perspektiv i nyere arkitekturhistorisk forskning er hvordan byggverk sees som et resultat av et samarbeid som inkluderer andre aktører enn bare arkitekten. I tråd med et slikt perspektiv belyser oppgaven avslutningsvis hvilken betydning forholdet mellom arkitekt og byggherre hadde for utformingen av byggverkene. | nob |