Hide metadata

dc.contributor.authorSulerud, Gard Jørgen
dc.date.accessioned2017-09-21T22:27:53Z
dc.date.available2017-09-21T22:27:53Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationSulerud, Gard Jørgen. Edvard Munch. Mord/Marat-bildene: En studie av visuelle endringer i form og tematikk. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/58406
dc.description.abstractEdvard Munch (1863-1944) er kanskje mest kjent for sine motiver som han malte i 1890-årene, som: Skrik, Madonna, og Vampyr. Disse arbeidene knyttes ofte til stilretningen kalt symbolismen. Ved århundreskiftet skjer det en endring i Munchs malerier, både i form og tematikk. Han forlater sine mørke motiver fra 1890-årene, og erstatter dem med motiver av badende menn på solrike strender, barn i eventyrlignede skoger og landskapsmotiver. Penselføringen tar avstand fra symbolismens lukkede linjespill og rytmiske linjeføring, og den erstattes med pastose og energiladede, flekker og strøk. I løpet av perioden 1906-07, maler han seks malerier som inneholder det samme motivet: Mord (1906, Woll 741), Mordersken (1906, Woll 742), Marats død (1906-07, Woll 743), Marats død (1907, Woll 767), Marats død (1907, Woll 768), og Mordersken (1907, Woll 786). Verkene viser en mann som er blitt myrdet av en kvinne. Motivets detaljer endrer seg fra bilde til bilde, men ikke like merkbart som formen. Ved hjelp av de seks Mord/Marat-bildene, utforsker jeg om det skjer en betydelig endring i perioden 1906-07. Jeg utfører en verksanalyse av maleriene, og diskuter hvordan verkenes tematikk endrer seg kontra formen. Samt hvordan maleriene endrer seg i forhold til kunstutviklingen i samtiden, særlig i Frankrike. Jeg går inn på tema, antakelser og funn ved bildenes ikonografi. Samt bildenes relevans til Munchs biografi. I denne undersøkelsen spiller derfor Munch-litteraturen en viktig rolle, spesielt Arne Eggums forskning: Den har bidratt til å fastsette en idé om bildenes tematikk og form, i hvert fall i Norden. Oppgaven har en historiografisk karakter, og derfor blir det ikke lagt særlig vekt på primærkilder. Jeg har valgt å benytte et forskningsopplegg, der jeg har delt inn oppgaven i forskjellige seksjoner som drøfter primærmaterialet; analyse, metode, stil og fortolkning, og teori. Hvert kapittel er altså basert på et teoretisk og metodologisk rammeverk, som er tilpasset det vitenskapelige faget for kunsthistorie. Foruten presentasjonen og undersøkelsen av Mord/Marat-bildene, blir også verkene fortolket, og drøftet ut ifra et semiotisk ståsted. Utgangspunktet for problemstillingen gikk ut på og utforske fornyelsen eller overgangsperioden i Munchs kunst, i en bredere forstand. Dette viste seg rask å være for ambisiøst og tidskrevende for dette prosjektet. I stedet valgte jeg å avgrense oppgaven til en snevrere periode, og prosjektets mål ble å gjøre et forsøk på å bevise hvor kompleks en slik undersøke er.nob
dc.language.isonob
dc.subjecttematikk
dc.subjectsemiotikk.
dc.subjectstil
dc.subjectEdvard Munch
dc.subjectform
dc.subject1906-07
dc.subjectfauvisme
dc.subjectsymbolisme
dc.titleEdvard Munch. Mord/Marat-bildene: En studie av visuelle endringer i form og tematikknob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-09-21T22:27:53Z
dc.creator.authorSulerud, Gard Jørgen
dc.identifier.urnURN:NBN:no-61114
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58406/1/Sulerud_Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata