Abstract
Avhandlingen tar for seg spørsmålet om norske domstoler har en plikt til å anvende EØS-retten ex officio, altså på eget initiativ og uavhengig av partenes anførsler og påstander. Partsautonomien har tradisjonelt regulert sivilprosessen. Når det er partene som skal trekke opp sakens rammer, innebærer dette en risiko for materielt "uriktige" avgjørelser. Realiseringen av fellesskapsrettens formål om rettsenhet og gjennomslagskraft, hviler også på nasjonale prosessregler. Avhandlingen omhandler hvilken rolle EØS-retten krever at norske domstoler påtar seg for å sikre materielt riktige avgjørelser. Undersøkelsene viser at EØS-retten legger press på partsautonomien og den tradisjonelle rollefordelingen mellom parter og domstol, slik at domstolenes og sivilprosessens samfunnsfunksjon kan være i endring. Særlig i forbrukertvister og ved overprøving av voldgiftsdommer har norske domstoler fått en mer omfattende plikt til å anvende EØS-retten enn det som følger av prosesslovgivningens utgangspunkter.