Abstract
«De fire Fene» er et kjent begrep i museumsbransjen. De tre første forskning, forvalting og formidling er god kjente, men den siste Fen formidling har til nå vært ganske ukjent. De fire Fene er hovedfokuspunktene som ble presentert i stortingsmeldingen «framtidas museum» fra 2008. Denne oppgaven handler om begrepet fornyelse og hvordan Norsk Folkemuseum har forhold seg til dette begrepet og hvordan de bar begynt å bruke fornyelse i sitt arbeid. I tillegg til fornyelse har museene også fått krav om at de skal være samfunnsinstitusjoner og være en dialoginstitusjon. Dette er også begreper som blir diskutert i denne oppgaven. På starten av 2000-tallet var Friluftsmuseet i dårlig forfatning, mange av husene trengte vedlikehold og formidlingen var sparsom. Kommentarer som «it’s all the same» sa at det trengtes å gjøre en endring på måten museet formidlet historie på. Prosjekter som Obos-gården Wessels gate og Enerhaugen kom med nye metoder for formidling av hjem på museet. En metode som etter hvert blir overført til resten av friluftsmuseet. Denne oppgaven handler om denne prosessen og hvordan folkemuseet har utviklet seg til å bli det museet det er i dag og hvordan de vil jobbe med fornying i framtiden.