Abstract
Denne oppgaven undersøker sentrale trekk i fremstillingen av transkjønnede i de fem norske dagsavisene VG, Aftenposten, Dagbladet, Bergens Tidende og Adresseavisen. Analysematerialet er hentet fra fire nedslagsår: 1986, 1996, 2006 og 2016. Målet for denne oppgaven er å besvare problemstillingen: Hvordan har transkjønnede blitt dekket i norske riksmedier i løpet av de siste tretti årene? Dette innebærer en kvantitativ innholdsanalyse av studiets resulterende 281 artikler, og en kritisk diskursanalyse av fire utvalgte artikler fra ulike sjangre. Funnene i dette studiet viser at dekningen har økt betydelig, spesielt med tanke på 2006 og 2016. På samme tid viser den kvantitative analysen til en økning i forhold til tematisk vinklingsspenn i samme tidsperiode der spesielt personlige historier og rettighetsbaserte artikler gjør seg gjeldende. Det foreligger også en begrepsutvikling som signaliserer et ønske om å bevege seg utenom det medisinske og det fysiske til fordel for betegnelser som fokuserer på identitet. Typisk for dekningen er fremstillingen av transkjønn(ede) som en sårbar og liten gruppe som skaper et maktforhold der de fremstår som svake og ’annerledes’, samtidig som de i stadig større grad kommer til ordet.
This dissertation examines central tendencies in the coverage of transgender people in five Norwegian daily newspapers VG, Aftenposten, Dagbladet, BT and Adresseavisen. The material is collected from four specifically selected years: 1986, 1996, 2006 and 2016. The goal of this study is to answer the research question: How have transgender people been represented in the Norwegian national press in their coverage over the past thirty years? This involves a quantitative analysis of 281 articles as well as a critical discourse analysis of four representative articles from different genres. The findings of this dissertation show that the coverage has increased significantly, especially in 2006 and 2016. There has also been an increase in the themes covered in this period, where personal stories and rights-based articles are particularly prominent. A development in trans* terminology, that signals a move from medical connotations to an emphasis on identity, also becomes apparent. Typical for this coverage is the representation of transgender people as a vulnerable group, which create power relations that may indirectly portray them as ‘weak’ and ‘different’, whilst they are simultaneously given the power of speech in the media.