Abstract
I 1959, året etter at vassdragsundersøkelsene begynte, ble det utført registreringer og utgravninger ved Gyrinosvatn i Ål i forbindelse med Oslo Lysverkers regulering av Hemsilvassdraget. Arbeidet ble utført mens magasinet var under oppfylling, og det var bare en liten del av materialet som kunne berges. Likevel inntar Gyrinosfunnene fremdeles en fremtredende plass blant steinalderfunnene fra våre fjellområder. Noen år senere, i 1965, begynte de tilsvarende arbeider ved Lærdalsvassdraget, og etter kort tid ble det klart at strendene langs Eldrevatn og Store Øljusjøen var rikere på steinalderfunn enn noen andre vann som hittil var undersøkt i sørnorske fjellstrøk. En av årsakene til dette fant vi allerede den første sommeren: 2 kvartsittbrudd i fast fjell nær Øljusjøen, og i det ene var det brudt store kvanta finkornet kvartsitt av meget god kvalitet. Utgravningene har pågått hver sommer t.o.m. 1969, men likevel er det langt fra utført noen totalundersøkelse. Lærdalsvassdraget skal bygges ut av A/S Hafslund og Østfold Fylke. Tilsammen ga disse funn gode grunner for å anta at fjellene mellom Hallingdal og Hemsedal hører med blant dem som har vært sterkest utnyttet av fangstfolk i steinalderen.
Mot vest avgrenses dette fjellområdet av Aurlandsdalen. De vann som sogner til Aurlandsvassdraget ligger gjennomgående i vel 1400 ms høyde, sne og is ligger utover sommeren, og landskapet er goldt og med få spor etter menneskelig virksomhet. Bortsett fra ett sted ved Flågrunnsvotni (Lærdalsvassdraget), har registreringene ikke bragt for dagen steinalderfunn i dette strøket, og det ble gjort få funn i selve Aurlandsdalen, og bare i den sørlige delen. Aurlandsvassdragene er nå under utbygging av Oslo Lysverker.