Sammendrag
Oppgaven tar for seg hvordan Nedre Eiker og Drammen kommuner har forankret endringsprosesser knyttet til lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenesten. Bruk av lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenesten i kommunen er ikke lovpålagt, og til tross for at staten ønsker et nasjonalt tilbud innen 2020 gis det ingen øremerkede midler til kommunene for å gjennomføre dette. Innføring av tekniske løsninger i helse- og omsorgstjenesten baserer seg derfor på kommunens ressurser og mål. Først gjøres det rede for virkemidlene staten gjør bruk av for å stimulere kommunene til å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Slik stimulering baserer seg på både harde og mykere virkemidler. Bruk av mykere virkemidler, som anbefalinger og opplæringsløp, er frivillige for kommunene å benytte seg av. Virkemidler og anbefalinger er utviklet for forskjellige aktører i endringsprosessen. Videre tar oppgaven for seg hva velferdsteknologikoordinatorene i casekommunene har lagt vekt på ved forankring av endringsprosessen innføringen av tekniske løsninger innebærer. I beskrivelsen av forankringen gjøres det rede for hvordan dette er løst i ulike ledd i organisasjonen, og hvordan de ulike virkemidlene brukes underveis. Avslutningsvis problematiseres utfordringer ved å innføre (enda) en teknisk løsning i helsepersonells arbeidshverdag. Den tekniske løsningen inngår i helse- og omsorgstjenestens informasjonsinfrastruktur, altså til organisatoriske og tekniske avhengigheter som allerede finnes i tjenestene.