Abstract
Høsten 2014 ble det foretatt utgravninger på Bergsalleen 8a i Oslo, hvor Byantikvaren i 2013 hadde påvist en mulig fotgrøft og sentralgrav. De påfølgende utgravningene viste at grøfta snarere var en dreneringsgrøft, som hadde omkranset et langhus. Huset har hatt en buet gavl i nordøst og to rette langsider mot sørvest, men har en uklar avslutning mot sørvest. Huset har en dokumentert bredde på 5,7 meter og en lengde på minst 7,5 meter. Funn av tre stolpehull indikerer at huset var stolpebygd. Det har ikke vært mulig å avklare hvorvidt huset har vært to- eller treskipet. En rekke funn av brent leire med avtrykk av kvist og/eller strå indikerer at huset har flettverks- og leirkliningsvegger. En rekke keramikkskår av en rødbrent, enkel og grovmagret type indikerer at huset er fra elder jernalder. Dette bekreftes av de radiologiske dateringene, som plasserer husets brukstid innenfor de midtre og yngre delene av førromersk jernalder (ca. 300 f.Kr.-Kr.f.). Det ble tatt ut ni kullprøver og sju makrofossilprøver i forbindelse med undersøkelsen. Seks kullprøver er vedartsbestemt av Karen Salvig, Moesgård museum, og fem datert ved Ångströmlaboratoriet, Uppsala universitet. Seks makrofossilprøver ble sendt til paleobotaniske analyser på Miljöarkeologiska laboratoriet, Umeå universitet. Analysen er utført av Sofi Östman.
Prosjektleder: Ingar M. Gundersen.