| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om asylsøkeres og flyktningers subjektive opplevelser og erfaringer av trygghet i norske asylmottak. I hvilken grad opplever de trygghet, og hvordan skaper og opprettholder de trygghet i sin livssituasjon? For å undersøke dette, er oppgaven basert på empiriske data, som er resultat av kvalitative intervjuer med 12 mannlige og kvinnelige mottaksbeboere. Med en fenomenologisk tilnærming som utgangspunkt, ønsker jeg å oppnå en forståelse av informantenes subjektive opplevelser av et fenomen, og å kunne beskrive omverdenen slik den erfares av dem (Thagaard, 2011). Med dette som utgangspunkt har temaene som fremstod som viktige for informantene vært styrende for oppgavens struktur og valg av teoretiske begreper. Informantenes fortellinger om egne erfaringer utforskes og drøftes i lys av ulike teorier og begreper, som trygghet, migrasjonsprosesser, kultur og språk, fellesskap og tilhørighet, samt totale institusjoner. Informantene som har bidratt til denne oppgaven har forskjellige tilpasninger til sitt mottaksopphold, og de har ulike erfaringer knyttet til trygghet. Noen av informantene forteller om en nokså problemfri hverdag i mottaket, mens andre forteller om en hverdag preget av usikkerhet og utrygghet. Deres bakgrunn fra hjemlandet, samt flukten og eventuelt medfølgende opplevelser av frykt og traumer, blir en del av informantenes forutgående premisser. Samtidig vil nåværende omstendigheter som mottakets strukturelle betingelser, og samfunnet for øvrig, påvirke informantenes opplevelser av trygghet i en mottakstilværelse. Det fremstår som at fysisk sikkerhet er det de fleste informantene først og fremst forbinder med trygghet. Dermed kan ankomst til asylmottaket oppleves som en befrielse fra en utrygg tilværelse de har flyktet fra. Samtidig har alle gjennomgått bytte av sosiale og kulturelle felt (Bourdieu, 1995), og til tross for at de føler seg fysisk trygge kan kombinasjonen av ukjent kultur og språk, og det at de har mistet blant annet jobb og sosiale nettverk, oppleves som vanskelig og utrygt. Det fremkommer videre at mottakets strukturelle rammeverk kan skape utrygghet, da mottakstilværelsen innebærer uforutsigbarhet og mangel på kontroll, samtidig som kontrollsiden ved asylmottaket kan oppleves utrygt i seg selv. Informantene vektlegger fellesskap og tilhørighet innad i mottaket som trygghetsskapende. Det fremkommer at de informantene som har familie i mottaket føler seg trygge fordi de er sammen med familien. De enslige derimot, finner tilhørighet eller fellesskap hos ansatte og andre beboere. Likevel er det noen som synes samhandlingen med andre beboere er vanskelig, og de uttrykker engstelse for at potensielle konflikter kan oppstå. Mottakets fysiske utforming ser også ut til å ha betydning for informantenes opplevelser av trygghet, og dette må ses i sammenheng med hvorvidt man er enslig eller har familie i mottaket. Informantens opplevelser av trygghet i asylmottak kan ikke ses isolert fra deres erfaringer fra samfunnet for øvrig. Informantene vektlegger det norske språkets betydning i møte med majoritetsbefolkningen, og det viser seg at språket er grunnleggende for å oppleve både forståelse og trygghet. Noen av informantene forteller om møter med medlemmer av majoritetsbefolkningen hvor de opplever å ha blitt møtt med negative holdninger, og at de føler seg stigmatisert på grunn av sin status som asylsøkere. Med dette tar denne oppgaven også for seg informantenes erfaringer utenfor asylmottaket. Både menn og kvinners erfaringer i tvungen migrasjon kan formes av kjønnede relasjoner og strukturer (Freedman, 2015). Såldes kan opplevelse av trygghet i asylmottak erfares ulikt av menn og kvinner. Likevel er informantenes opplevelser individuelle erfaringer, og hver enkelt vil kunne oppleve både trygghet, og sitt mottaksopphold, forskjellig fra de andre. Til tross for en vanskelig tilværelse, forteller informantene om ulike strategier de tar i bruk for å skape mening og trygghet i deres livssituasjon. | nob |