Abstract
Problemstillingen utforsker fortellinger om voldtekt i russetiden. Det empiriske grunnlaget er tredelt og brukes komplementært for å belyse tema fra tre vinkler: holdningskampanjene Amnesty og Kjernekar, TV-serien SKAM, og intervju med russegutter. Problemstillingen vil jeg besvare ved å se på grensedragning og grensevokting i forhold til seksualitet. Intervjuene ble gjennomført først, og ga grunnlag for videre analysestrategi for de andre materialene. Maskulinitet var gjennomgående i intervjuene, og var avgjørende for oppgavens teoretiske grunnlag. Oppgavens teoretiske grunnlag er derfor Connells begrep hegemonisk maskulinitet og annen maskulinitetsteori. Plummers term sexual stories brukes som et analyseverktøy gjennom hele oppgaven. Samtidig anvendes blant annet Christies begrep om det idelle offer, Sykes og Matzas term nøytraliseringsteknikker og Goffmans teori om frontstage/backstage. De teoretiske perspektivene er med på å belyse hva som legger føringer for fortellinger om voldtekt i russetiden. Et funn i alle analysekapitlene er at det foreligger spesielle forventninger for gutter om å utøve en spesifikk form for maskulinitet i russetiden. Denne maskuliniteten kan komme til uttrykk ved å hevde seg ovenfor andre gutter, eller ved å utfolde seg seksuelt med det motsatte kjønn. Sex viser seg å være en viktig del av ungdomstiden og ikke minst russetiden. Ved seksuell utfoldelse kan guttene oppnå en maskulin posisjon. Kvinnekroppen kan brukes som et symbol på maskulinitet. Dette kommer både frem gjennom informantenes fortellinger og SKAM. Lojalitet viser seg å være et viktig element i maskulinitetsutøvelsen. Dette er viktig i guttenes fortelling, hvor man støtter egen guttegjeng og rivaliserer med andre gutter. Samme lojalitet kommer til uttrykk i SKAM og gjennom holdningskampanjene. En av informantene mente at voldtekt i russetiden handler mer om sex enn det gjør med annen voldtekt. Målsettingen med voldtekt under feiringen antas å være sex, og ikke å utøve makt. Russetiden regnes som en unntakstilstand, men med en akseptabel mengde galskap. Det er ikke lov å legge igjen hjernen i døren, som en av informantene sa. Oppgavens funn antyder at de tradisjonelle kjønnsrollene spiller en stor rolle i fortellingene om voldtekt i russetiden. Den tradisjonelle forståelsen av kjønn vil si at gutten innehar makt og jenta en form for avmakt. I Kjernekar tillegges gutten ansvar i festsammenheng og jenta fratas ansvaret for selv å definere situasjonen. Amnestys kampanje legger et ansvar på jenta for å definere grensen og avvise gutten. Initiativet forventes å ligge hos gutten og avvisningen hos jenta. Russetiden kan sies å bygge på en hard form for maskulinitet. Jeg har tatt i bruk Goffmans forståelse av forholdet mellom frontstage/backstage i min analyse av maskulinitetsfortellinger. Guttene er selv med på å opprettholde den tradisjonelle harde maskuliniteten gjennom feiringen.