Abstract
Hatkriminalitet har som tema blitt viet stor oppmerksomhet de siste årene. Straffbare, hatefulle ytinger skal sanksjoneres på når de er uttrykt på bakgrunn negative holdninger mot bestemte grupper i samfunnet. Bakgrunnen for dette prosjektet var den kriminalpolitiske prioriteringen om å arbeide mot hatefulle ytinger på internett. «Netthets» mot muslimer på sosiale medier er et fenomen mange av oss har blitt kjent med. Derfor ønsket jeg å undersøke hvilke hensyn som kan ligge bak arbeidet mot hatefulle ytringer mot muslimer nå, og noe av hva som kan ligge i negative holdninger mot muslimer i dag. Sosiale medier, høyreekstremisme og høyrepopulisme er en sentral kontekst. Et mål med prosjektet var å finne ut hvordan deltakere av en anti-muslimsk Facebookgruppe i fellesskap forholder seg til kontroll på hatefulle ytringer mot muslimer på nett. Gjennom observasjon på en åpen Facebookgruppe jeg har valgt å kalle «Patriotene» har jeg fått innsikt i hvilke oppfatninger av islam, samfunn og muslimer som dominerer. Jeg har også funnet hvordan oppfatningene driver gruppens språklige uttrykk i fellesskap, i lys av hatkriminalitetskonstruksjonen. Utvalgte sitater fra innlegg og kommentarer ble supplert med enkelte artikler fra organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Jeg analyserte dataene diskursanalytisk med innsikt i Foucault om makt og motstand i samspill mellom diskurser, og subkulturteori om status og identitet. Oppgavens funn forteller oss at deltakerne på gruppen i fellesskap hviler seg på en kulturelt etablert diskursiv kunnskap om islam som politisk og farlig, og muslimer som okkupanter. De opplever seg selv som angrepet med betegnelser som rasister, hatere og høyreekstremister på grunn av sine overbevisninger. Deltakerne i fellesskap snur denne opplevelsen til en bekreftelse for egen kunnskap og gir hverandre en oppløftet status og identitet. I samhandlingen på Patriotene kan deltakerne forstå seg selv som legitime aktører innenfor diskursen om islam, muslimer og innvandring. De kan utfordre konstruksjonen av hatkriminalitet ved å handle i tråd med sine holdninger og kunnskap, med status som ekte nordmenn og forsvarere av samfunnet. Mye tyder på at de på denne måten kan legitimere sine syn, og motiveres av å fremsette dem på den åpne gruppen. Deltakerne vil bli styrt annerledes, på bakgrunn av en annen politisk og kunnskapsmessig rasjonalitet. Et sentralt funn er at når deltakerne blir møtt med utfordringer i debatt og reflekterer over sanksjoneringer på Facebook eller i rettssystemet, tyder mye på at slike tilfeller engasjerer mer enn det korrigerer holdningene i fellesskapet. Av den grunn utfordres Foucaults forståelse av normenes makt og «governmentality». Det vil si premisset for at individer oppfordres og ledes til selvregulering er normpåvirkning fra myndighetene via dens institusjoner i samfunnet. En slik måte å kontrollere på ses i sammenheng med offentlig kontrolladgang i mellommenneskelige nettverk på privateide, halvoffentlige steder innenfor sosiale medier. Samtidig diskuteres muligheter for dialog og konfliktløsning. Oppgaven er et bidrag til å forstå erfaringer og prosesser hos mennesker i møte med kriminalitetskontroll på hatefulle ytringer på internett. Oppgaven avsluttes med funnenes betydning og en anbefaling for videre forskning.