Hide metadata

dc.contributor.authorKinge, Marie Christine
dc.date.accessioned2017-08-28T22:27:39Z
dc.date.available2017-08-28T22:27:39Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationKinge, Marie Christine. "Seksuelt krenket i en digital verden" - En rettssosiologisk analyse av retten i møte spredning av intimt innhold på nett uten samtykke.. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/57531
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg forholdet mellom retten og samfunnet ved å belyse rettens møte med en ny form for teknologisk drevet atferd og kriminalitet, nærmere bestemt spredning av intimt innhold på nett uten samtykke. Intime bilder og videoer på avveie på nett ser ut til å være et økende problem og jeg har gjort kvalitative intervjuer med ofre for krenkelsen og fagpersoner som jobber med fenomenet. Gjennom ofrenes beretninger om krenkelsen belyser jeg ved hjelp av personvernteori, særlig integritetsperspektivet på personvern, hvordan slike krenkelser kan anses som aktuelle saker for personvernet. Via viktimologisk teori påpeker jeg at det kan være rimelig og hensiktsmessig å forstå tilfeller av slike seksuelle krenkelser på nett som seksuelle overgrep. De høye mørketallene rundt anmeldelser av spredning av intimt innhold på nett uten samtykke belyses og knyttes til det jeg kaller åpenhetens dilemma. Åpenhetens dilemma handler om at man som offer for en slik krenkelse ofte ikke ønsker mer oppmerksomhet rundt situasjonen i frykt for at bildematerialet vil spres ytterligere. Rådet som ofte er gitt unge om å ikke sende intime bilder av seg selv kan også føre til færre anmeldelser da det kan innebære ansvarliggjøring av offeret. Ofrenes møte med politiet blir også diskutert. Kvinnene jeg intervjuet fortalte om til tider svært ubehagelige møter med politiet der de blant annet følte seg ansvarliggjort og ikke tatt på alvor. Med bakgrunn i dette stiller jeg via viktimologisk teori spørsmål om hvorvidt krenkelsen og møtet med politiet kan forstås som dobbel viktimisering. Politiets håndtering av de omtalte enkeltsakene attribueres blant annet til at politiet er i omstilling og at de er et system tilpasset den fysiske verden fremfor den digitale. Det poengteres at det kan fremstå som at det er ulik grad av forståelse for og kompetanse på spredning av intimt innhold på nett uten samtykke blant politiet i byene og politiet på mindre steder i Norge. Det stilles også spørsmål ved hvorvidt en slik forskjell i kompetanse kan være en fare for rettssikkerheten. Spredning av intimt innhold på nett uten samtykke er også en del av en bredere kontekst der vi i økende grad deler mer av oss selv, for eksempel i sosiale medier. Dette kan få konsekvenser for normene rundt privatliv og for personvernet. Det fremstår som at det ikke er uvanlig blant å sende nakenbilder til hverandre, og med bakgrunn i dette vektlegges det at man bør skille mellom hva som er utforskning og hva som er trakassering eller liknende, særlig blant unge. Disse skillene er imidlertid ofte uklare og det kan virke som at å dele intime bilder videre uten samtykke ofte kan bunne i uvitenhet. Jeg stiller også spørsmål ved hvorvidt intime bilder på avveie uten samtykke kan forstås som et kjønnet fenomen og her er det viktig å skille mellom ulike spredningsformer. Det kan for eksempel virke som at alle kjønn sender ”nudes” til hverandre, men at kjønnene forholder seg til det på ulike måter i ettertid dersom bildemateriale har blitt spredt. I et gruppeintervju jeg gjorde med fem 17 år gamle jenter fremstod det for eksempel som at det kan innebære høyere grad av objektivisering for jenter enn for gutter. Til slutt stiller jeg spørsmål ved hvorvidt det bør skje en rettsliggjøring rundt spredning av intimt innhold på nett uten samtykke. I Norge finnes ikke lovverk som er formulert for å favne om denne typen krenkelser. Tyskland, Belgia og Danmark har i den senere tiden gjort endringer i lovverket for å ramme denne spesifikke tematikken. Fagpersonene jeg intervjuet har ulike meninger om dette. Det har i det siste vært flere saker som omhandler spredning av intimt innhold på nett uten samtykke for domstolene og dette kan føre til signaleffekter som kan heve bevisstheten rundt slike krenkelser. Det argumenteres at sekundære instanser som Slettmeg og Konfliktrådet kan være nyttige ressurser i å opprette et apparat for ofre for spredning av intimt innhold på nett uten samtykke. Det påpekes også at det fremstår som at en rettsliggjøring kan være vanskelig å unngå, enten det innebærer mer rettspraksis, endringer i lovverket eller nytt lovverk. Rettens møte med spredning av intimt innhold på nett uten samtykke innebærer komplekse vekselvirkninger mellom samfunn, rett og teknologi.nob
dc.language.isonob
dc.subjectRettssosiologi
dc.subjectSeksuelle krenkelser
dc.subjectPersonvern
dc.subjectSpredning av intime bilder på nett uten samtykke
dc.subjectSosiologi
dc.subjectTeknologi
dc.title"Seksuelt krenket i en digital verden" - En rettssosiologisk analyse av retten i møte spredning av intimt innhold på nett uten samtykke.nob
dc.title.alternative"Sexually violated in cyberspace"eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-08-28T22:27:39Z
dc.creator.authorKinge, Marie Christine
dc.identifier.urnURN:NBN:no-60293
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57531/1/Master-i-duomal-Marie.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata