Hide metadata

dc.contributor.authorTomter, Ane Marte Dragesæt
dc.date.accessioned2017-08-28T22:27:37Z
dc.date.available2017-08-28T22:27:37Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationTomter, Ane Marte Dragesæt. Overvåking i Norge. For å forebygge og avverge terrorisme.. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/57528
dc.description.abstractDenne oppgaven ser nærmere på debatten rundt overvåking for å avverge og forebygge terrorisme i Norge. Jeg har lagt vekt på hvordan nye tiltak på feltet legitimeres og kritiseres. En viktig del av analysen er også personvernets og andre borgerrettigheters rolle i debatten, hvordan man kan straffes i planleggingsfasen av et terrorangrep og en potensiell nedkjølingseffekt. Målet med oppgaven har vært å se overvåkingsdebatten fra et samfunnsfaglig perspektiv. Jeg har gjennomført seks intervjuer med personer som arbeider med dette temaet, og knyttet det sammen med en dokumentanalyse av relevante forarbeider og rapporter. Sammen har dette gitt et bredt bilde av situasjonen, og målet har vært å fremme nyansene i debatten. Mine funn blir belyst og diskutert med bakgrunn i fire teoretiske perspektiver. Ulrich Beck sin teori om risikosamfunnet, og da spesielt verdensrisikosamfunnet har blitt brukt for å se på hvordan samfunnet organiseres med respons på risiko. Jeg har sett på hans skille mellom «surveillance states» og «cosmopolitan states» og funnet tendenser mot at vi heller mer mot den første enn den andre. Christie og Bruun beskriver narkotika som «den gode fiende». I denne oppgaven har jeg sett på om terrorisme også kan være en slik god fiende. Selv om narkotika og terrorisme er to ulike ting, representerer begge to kriger mot fenomener. Samfunnet og myndighetenes respons på disse to fiendene har likhetstrekk, som at det forsvarer ekstraordinære metoder. Viktige prinsipper blir satt til side for å håndtere den globale risikoen terrorisme representerer. Dette gjøres synlig gjennom den økende bruken av overvåking og kontroll. Mine funn tyder på at terror er en god kandidat til å erstatte narkotika som den gode fiende i dagens samfunn. Garlands «Culture of control» er relevant for å se på kontrollaspektet i krigen mot terror, og hans beskrivelse av «criminology of the other» har gjort seg spesielt gjeldende. Det synes som det er en oppfatning om at det er «de andre» som blir overvåket. Mine funn tyder likevel på at overvåkingen ikke nødvendigvis (i praksis) er så målrettet som den blir fremstilt. Sammenhengen mellom overvåking og pre-aktiv strafferett blir også diskutert i denne sammenheng. Det er uenighet i mitt datamateriale i hvor stor grad disse påvirker hverandre. Foucaults beskrivelse av den panoptiske disiplin har blitt brukt som et teoretisk perspektiv på en potensiell nedkjølingseffekt i samfunnet. Tanken om at man alltid kan bli sett, uten å vite når, kan forandre hvordan befolkningen oppfører seg og kommuniserer. For mine informanter var dette en potensiell svært negativ effekt ved for mye overvåking, da rettigheter og tillit blir satt under press. Sikkerhet kan handle om individuell, kollektiv eller rikets sikkerhet, men det omtales ofte som ett felles begrep. Menneskerettigheter og personvern går på flere områder også innunder begrepet sikkerhet, selv om dette egentlig er ulike ting, som kanskje må sikres på ulike måter. I den sammenheng har jeg funnet flere argumenter for at personvernet skal sikres av et større samfunnsvern, noe som kan gå på akkord med personvernets egentlige definisjon. Det var ikke enighet om personvernsbegrepet blant mine informanter. Frykt for terror fremstår som sentralt, og er et viktig bakteppe for at myndighetene må vise handlekraft. Denne handlekraften gjøres tydelig gjennom mer kontroll og mer overvåking. Det er mindre fokus på terrorens årsaker, noe som er et viktig poeng i flere av mine teoretiske perspektiver. Terrortrusselen opptrer som reell, men uoversiktlig og grenseoverskridende. Teknologiens utfordringer får stor oppmerksomhet i mitt datamateriale, og dette har vært et sentralt argument for innføringen av dataavlesing, og en bakgrunn for økende politisk vilje til å innføre digitalt grenseforsvar. Det synes en tendens mot at befolkningen søker at deres rettigheter skal sikres av staten, og det er en sterk tillit til at dette gjøres på en god måte i Norge. Inngrep i disse rettighetene fremstår ikke som et stort problem, men som mine informanter har vært med på å belyse kan dette likevel være mindre klart i noen tilfeller. Flere rettigheter har måtte vike i kampen mot terror, og jeg stiller i den sammenheng spørsmålstegn ved om krigens kostander er større enn krigens gevinster. Det kan tyde på at flere og flere unntak blir normen, fordi de potensielle skadene et terrorangrep medfører er så store.nob
dc.language.isonob
dc.subjectOvervåking. Terror. Personvern. Menneskerettigheter. Pre-aktiv strafferett. Eliteintervjuer. Dokumentanalyse.
dc.titleOvervåking i Norge. For å forebygge og avverge terrorisme.nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-08-28T22:27:37Z
dc.creator.authorTomter, Ane Marte Dragesæt
dc.identifier.urnURN:NBN:no-60324
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57528/1/Master-Tomter-2017.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata