Empirical investigations of grammatical gender in American Heritage Norwegian

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt i hvilken grad det opprinnelige tregenussystemet er bevart i amerikanorsk. Genussystemet ble undersøkt på individnivå ved å se på genuskongruens i ubestemt artikkel og personlig pronomen, samt i bestemthetssuffikset. Datamaterialet ble samlet inn på feltarbeid i Midtvesten i USA ved hjelp av metoder som var utformet på en slik måte at de ikke forutsatte lese- eller skriveferdigheter. Til sammen ble data fra 25 talere analysert. En egen baseline for den spesifikke talergruppen ble utviklet for å avgjøre hvor mange genus som uttrykkes på ubestemt artikkel, personlig pronomen og i bestemthetssuffikset. Denne baselinen bygger på tidligere beskrivelser av det amerikanorske språket (Haugen 1969; Hjelde 1992) i tillegg til dialektmonografier for særlig relevante dialekter. Hovedfunnet er at alle talere i det minste har rester etter det opprinnelige tregenussystemet. Dette betyr at det ikke er spor av at genussystemet som sådan er oppløst eller at det har blitt radikalt reorganisert. Det er likevel store individuelle forskjeller innad i talergruppen, og på gruppenivå virker systemet ustabilt. Nesten halvparten av informantene (11/25) har uten tvil bevart det opprinnelige systemet og ser ikke ut til å ha problemer med genus. Ytterligere fire talere har bevart de opprinnelige genusdistinksjonene, men disse har større problemer med kongruens. De siste ti informantene har alle mistet noen av de opprinnelige genusdistinksjonene. Åtte talere har ikke et eget pronomen for feminine inanimata. Dette betyr at ho bare kan brukes om personer for disse talerne. Tre av disse åtte bruker i tillegg bare én ubestemt artikkel, nemlig ein. To informanter har utviklet et nytt pronomensystem som er basert på referensiell kongruens istedenfor genus. I tillegg til disse funnene er det generelt stor grad av overgeneralisering av de maskuline kongruensformene. Bestemthetssuffikset blir stort sett brukt på samme måte som i det opprinnelige tregenussystemet. Det argumenteres for at bevaringen av bestemthetssuffikset, og dermed de ulike bøyingsklassene, er noe av grunnen til at det originale systemet har blitt mer eller mindre bevart. Når det er sagt, må koblingen mellom bestemthetssuffikset og de andre kongruerende elementene påvises for hvert enkelt individ; for én av informantene ser det ikke ut til at det er noen slik kobling. Hvorfor det likevel er en forskjell i hvordan informantene scorer på bestemthetssuffiks vs. andre kongruenselementer, blir forklart med en bruksbasert modell. I tillegg kan en slik modell forklare viktige funn som overgeneraliseringen av maskuline former.