Abstract
Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom minoritetsstress og sosial tilhørighet til det skeive miljøet, og den mentale helsen til lesbiske og bifile kvinner (LB-kvinner) i Norge. Undersøkelsen er gjennomført med en teoretisk tilnærming som bunner i minoritetsstressteorien, som hevder at seksuelle minoriteter opplever dårligere helse enn heterofile personer som et resultat av minoritetsstress. Utvalget bestod av 499 LB-kvinner. Av disse var 67,3% lesbiske og 32,7% bifile. Dette er et selvstendig forskningsprosjekt, og datamaterialet ble samlet inn ved bruk av en web-basert spørreundersøkelse som ble spredt på sosiale medier. De statistiske analysene ble gjennomført i SPSS Statistics 24, og både binære og multiple analyser ble tatt i bruk. Kvinnene i utvalget rapporterte gjennomsnittlig lav grad opplevd minoritetsstress, moderat tilhørighet til det skeive miljøet samt god mental helse. Samtidig rapporterte bifile kvinner både høyere grad opplevd minoritetsstress, lavere sosial tilhørighet til det skeive miljøet og dårligere mental helse enn lesbiske. Minoritetsstressfaktoren som fikk sterkes oppslutning og som videre hadde sterkest sammenheng med uhelse var blant de bifile å skjule sin seksuelle orientering, og blant de lesbiske internalisert homonegativitet. Blant de lesbiske predikerte både identifisering og involvering med det skeive miljøet dårlig mental helse, mens å ha flere skeive venner predikerte god mental helse. I de multivariate analysene hadde ingen av variablene som indikerer sosial tilhørighet til det skeive miljøet en statistisk signifikant sammenheng med mental helse blant de bifile. Resultatene i denne studien belyser at det finnes forskjeller mellom bifile og lesbiske kvinner i hvordan minoritetsstress og sosial tilhørighet til det skeive miljøet henger sammen med mental helse. Sammenhengen mellom sosial tilhørighet til det skeive miljøet og uhelse blant skeive kvinner var spesielt overraskende, da dette motsier tidligere studier. Dette kan bunne i kulturelle forskjeller, da de fleste tidligere studier på denne sammenhengen er utført i USA, og er derfor et tema som bør studeres mer i rammen av norsk kultur.