Abstract
Dette masterprosjektet er gitt navnet Mellom karneval og kritikk. En analyse av Erlend Loes satiriske strategier i Slutten på verden slik vi kjenner den (2015), og er et prosjekt som beskjeftiger seg med forholdet mellom det satiriske og det karnevalistiske hos Erlend Loe. Slutten på verden slik vi kjenner den er den tredje romanen i trilogien om den fiktive personen Andreas Doppler, og den er en roman om det å være samtidsmenneske, om følelsen av å være fremmedgjort, og om det å ikke lykkes i sine roller eller med sine prosjekter i et samfunn hvor det stilles enorme krav til prestasjon og vellykkethet. Utgangspunktet for prosjektets analyse er litteraturkritiker Pål Gerhard Olsens anmeldelse av verket, «Loes satiriske karneval: Lille mann, hva nå?» (2015), og universitetslektor Dennis Meyhoff Brinks egendefinerte satiresjanger, satirisk karneval. I analysen har det satiriske og det karnevalistiske blitt undersøkt gjennom fire kapitler, som hver tar for seg fire særegne emner som tematiserer forholdet mellom nettopp satire og karneval. Teamene for disse kapitlene er det satiriske offeret, latter og latterliggjøring, den groteske realisme, og transtekstuelle forbindelser og parodi. De spørsmål som har vært relevante under arbeidet med oppgaven har i stor grad dreid seg om Erlend Loe som satiriker, hvordan hans satiriske strategier kan oppfattes som karnevalistiske og hvilken betydning det satiriske, karnevalistiske skråblikket har for romanens budskap og moral.