Abstract
I denne oppgava drøfter jeg de mulige årsakene bak overgangen til mindre og mer individuelle basseng på romerske bad i det østlige middelhavsområdet i seinantikken. Jeg ser nærmere på om dette kan ha vært et resultat av: 1) Generell økonomisk nedgang, og overføring av ressurser fra sivile til militære formål, 2) nedgangen i euergetismen, det vil si lokale stormenns vilje til å donere til fellesskapet, 3) nedgang i vannforsyningssystemet eller tilgangen på brensel, 4) kristen kritikk av felles nakenhet, luksus, livsnyting og andre aspekter ved den romerske badekulturen som deler av den kristne bevegelsen reagerte negativt på, eller 5) de seinantikke biskopenes økte makt og posisjon i sine respektive byer. Jeg konkluderer med at dette kan forklares med et samspill mellom økonomiske og religiøse mekanismer. Denne overgangen kan ha blitt utløst av den vanskelige økonomiske situasjonen på 200-tallet, for så å ha blitt mer omfattende i siste halvdel av 300-tallet, sannsynligvis på grunn av videre militarisering, nedgang i euergetismen og kristendommens økte gjennomslagskraft. På 400-tallet og framover fortsatte denne tendensen, antageligvis på grunn av høye militære utgifter, ytterligere nedgang i euergetismen, biskopenes økte makt og mer omfattende kristen innflytelse.