Det aztekiske imperiets politiske bruk av religiøse steder. En sammenligning av: Templo Mayor i Tenochtitlan, Sol- og Månepyramiden i Teotihuacan og Tlachihualtepetl i Cholula.

Abstract

Oppgaven handler om aztekernes imperium. Aztekerne kom til Mexico på midten av 1200 tallet og opprettet hovedstaden sin Tenochtitlan i 1325. Fra starten av 1400-tallet dannet de et imperium som fortsatte å vokse i utstrekning og makt helt frem til Hernán Cortés og europeerne erobret Tenochtitlan i 1521. Oppgaven handler om hvordan aztekerne bevisst brukte gamle myter, guddommer, ritualer og pyramider fra Mesoamerika og inkorporerte de i sitt eget religiøse system for å legitimere sin politiske og militære makt. De viktigste guddommene og mytene de brukte for å skape denne legitimiteten var Huitzilopochtli og myten om hans fødsel, og hvordan Huitzilopochtli ledet aztekerne gjennom mange vanskeligheter fra de mytiske opprinnelsesstedene deres Aztlan/Chicomoztoc og frem mot grunnleggelsen av hovedstaden Tenochtitlan. Tenochtitlan (som er dagens Mexico by) var den viktigste byen i det aztekiske imperiet. Deres viktigste pyramide var dobbeltpyramiden Templo Mayor som hadde et tempel til deres skytsguddom Huitzilopochtli og et til den gamle guddommen Tlaloc. Tlaloc hadde vært en viktig guddom i Teotihuacan på Solpyramiden og Månepyramiden. I Teotihuacan var det også en pyramide til guddommen Quetzalcoatl som var skytsguddom for byen Cholula. Her hadde Quetzalcoatl et tempel på toppen av pyramiden Tlachihualtepetl. Teotihuacan ble av aztekerne brukt som byen hvor guddommene skapte verden (selv om byen var forlatt da aztekerne fant den, og vi ikke vet hva pyramidene og byen egentlig ble brukt som). Aztekerne rekonstruerte denne myten hvert 52. år i ritualet ny-ild seremonien hvor aztekerne ble de som gjenskapte verden og solen. Altså brukte aztekerne flere gamle mesoamerikanske myter, steder og guddommer i sitt religiøse system for å kunne legitimere sin egen makt og imperium.