Befolkningens kunnskap om antibiotika

Abstract

Bakgrunn: Irrasjonell antibiotikabruk og antibiotikaresistens er en av de mest alvorlige helsetruslene i dag. I Norge er det et helsepolitisk mål å redusere antibiotikabruken med 30% innen 2020. På tross av dette vet vi lite om befolkningens kunnskap om antibiotika og faktorer knyttet til slik kunnskap. Kartlegging av kunnskapsnivået og holdninger er viktig i arbeidet til helsepolitikere og helsepersonell, for å fremme riktig antibiotikabruk og i kampen mot antibiotikaresistens. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke kunnskapsnivået om antibiotika og holdninger til antibiotika og antibiotikaresistens i befolkningen og å undersøke om kunnskapsnivået er assosiert med sosiodemografiske faktorer, holdninger, etterlevelse, helseforståelse og legemiddelbruk. Videre vil oppgaven forsøke å besvare hvordan antibiotika brukes i studiepopulasjonen og hva konsekvensene av kunnskap er for bruk av antibiotika. Metode: En anonym spørreundersøkelse ved bruk av spørreskjema ble gjennomført på to apotek i perioden november 2016-januar 2017. Alle som var over 18 år og som kunne snakke norsk kunne delta. Resultater: I alt 302 personer deltok i undersøkelsen (svarprosent 62,4%). Det var 74,5% som visste at antibiotika ikke virker mot virus og 88,1% visste at de er effektive mot bakterier. 56,3% visste at antibiotika ikke har effekt ved influensa. Nesten 90% av studiedeltakerne var klar over at bakterier kan bli resistente mot antibiotika, men det var 73,5% som mente at mennesker kan bli resistente mot antibiotika. Sosiodemografiske faktorer som kjønn, alder, utdanning og helsefaglig bakgrunn hadde signifikant innvirkning på kunnskap om antibiotika og antibiotikaresistens. Det var 31,5% deltakerne som rapporterte antibiotikabruk i det siste året. Nesten 12% av studiepopulasjonen svarte at de hadde antibiotika hjemme som de ikke brukte nå. Konklusjon: Funnene viser at deltakerne i denne norske studien hadde høyere kunnskapsnivå enn i mange andre europeiske land, men at det fortsatt er forbedringspotensiale her i Norge også. Norske helsemyndigheter bør vurdere å sette inn tiltak rettet mot å øke kunnskapsnivået gjennom informasjonskampanjer i media, forelesninger på skoler og blant minoriteter, samt å vurdere andre tiltak som kortere varighet av antibiotikaresepter, tilpassing av pakningsstørrelser til kurer, innføring av egen reseptgruppe for antibiotika. Farmasøyter bør inkluderes i dette viktige arbeidet.