Hide metadata

dc.contributor.authorStanojevic, Tijana
dc.date.accessioned2017-08-01T22:27:53Z
dc.date.available2019-04-24T22:46:31Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationStanojevic, Tijana. Befolkningens kunnskap om antibiotika. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/56477
dc.description.abstractBakgrunn: Irrasjonell antibiotikabruk og antibiotikaresistens er en av de mest alvorlige helsetruslene i dag. I Norge er det et helsepolitisk mål å redusere antibiotikabruken med 30% innen 2020. På tross av dette vet vi lite om befolkningens kunnskap om antibiotika og faktorer knyttet til slik kunnskap. Kartlegging av kunnskapsnivået og holdninger er viktig i arbeidet til helsepolitikere og helsepersonell, for å fremme riktig antibiotikabruk og i kampen mot antibiotikaresistens. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke kunnskapsnivået om antibiotika og holdninger til antibiotika og antibiotikaresistens i befolkningen og å undersøke om kunnskapsnivået er assosiert med sosiodemografiske faktorer, holdninger, etterlevelse, helseforståelse og legemiddelbruk. Videre vil oppgaven forsøke å besvare hvordan antibiotika brukes i studiepopulasjonen og hva konsekvensene av kunnskap er for bruk av antibiotika. Metode: En anonym spørreundersøkelse ved bruk av spørreskjema ble gjennomført på to apotek i perioden november 2016-januar 2017. Alle som var over 18 år og som kunne snakke norsk kunne delta. Resultater: I alt 302 personer deltok i undersøkelsen (svarprosent 62,4%). Det var 74,5% som visste at antibiotika ikke virker mot virus og 88,1% visste at de er effektive mot bakterier. 56,3% visste at antibiotika ikke har effekt ved influensa. Nesten 90% av studiedeltakerne var klar over at bakterier kan bli resistente mot antibiotika, men det var 73,5% som mente at mennesker kan bli resistente mot antibiotika. Sosiodemografiske faktorer som kjønn, alder, utdanning og helsefaglig bakgrunn hadde signifikant innvirkning på kunnskap om antibiotika og antibiotikaresistens. Det var 31,5% deltakerne som rapporterte antibiotikabruk i det siste året. Nesten 12% av studiepopulasjonen svarte at de hadde antibiotika hjemme som de ikke brukte nå. Konklusjon: Funnene viser at deltakerne i denne norske studien hadde høyere kunnskapsnivå enn i mange andre europeiske land, men at det fortsatt er forbedringspotensiale her i Norge også. Norske helsemyndigheter bør vurdere å sette inn tiltak rettet mot å øke kunnskapsnivået gjennom informasjonskampanjer i media, forelesninger på skoler og blant minoriteter, samt å vurdere andre tiltak som kortere varighet av antibiotikaresepter, tilpassing av pakningsstørrelser til kurer, innføring av egen reseptgruppe for antibiotika. Farmasøyter bør inkluderes i dette viktige arbeidet.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleBefolkningens kunnskap om antibiotikanob
dc.title.alternativePublic knowledge about antibioticseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-08-01T22:27:53Z
dc.creator.authorStanojevic, Tijana
dc.identifier.urnURN:NBN:no-59328
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56477/8/Befolkningens-kunnskap-om-antibiotika-masteroppgave--1--DUO-verzija.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata