Hide metadata

dc.contributor.authorØdegård, Marianne Meier
dc.date.accessioned2017-07-31T22:27:47Z
dc.date.available2017-07-31T22:27:47Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationØdegård, Marianne Meier. Fordeler og ulemper ved schizofrenibegrepet - bør vi skifte navn?. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/56353
dc.description.abstractBakgrunn og hypoteser: Schizofreni, et begrep fra tidlig i det 20. århundre som betyr splittet sinn, er fortsatt i bruk som navn for den mest vanlige ikke-affektive psykotiske lidelse. Er dette fortsatt et passende navn? Japan har allerede, som det første landet i verden, endret navnet. Hensikten med denne studien var å undersøke om vi bør beholde schizofrenibegrepet eller erstatte det med et nytt navn. Og hvis vi skifter, finnes det gode alternative navn? Metode: Dette er en litteraturstudie. Relevante søk ble utført i Pubmed og PsychInfo. Resultater: I de få landene som har endret navn, var den viktigste grunnen for å endre navn å redusere stigma. Så langt synes navneendringen i disse landene å ha hatt en stigmareduserende effekt. Det er dog få empiriske studier publisert, og studiene har vært små og er ikke sikkert representative. Mange alternative navn har blitt foreslått. Noen forfattere argumenterer for at en navneendring bør ledsages av en revisjon av diagnostiske kriterier. Konklusjon: Nåværende stigma mot sykdommen er dypt forankret i befolkningen. Et nytt navn kan bidra til å redusere stigma og fordommer, og bør være akseptert av både brukere og pårørende. I tillegg til navneendringen bør man vurdere å revidere de diagnostiske kriterier mot en mer dimensjonal modell. En eventuell navneendring bør ledsages av omfattende opplæring og holdningskampanjer for å øke kunnskap og redusere stigma.nob
dc.description.abstractBackground and aims: Schizophrenia, a term from the early 20th century meaning ”split-mind”, is still used a the name for the most common non-affective psychotic disorder. Is this still an appropriate name? Japan has already, as the first country in the world, changed the name. The aim of this study was to investigate if we should keep the schizophrenia name or replace it with a new name. Doa ppropriate alternate names exist? Methods: This is a literature review. Relevant searches were performed in Pubmed and PsychInfo. Results: In the countries which have changed name, the main reason for changing name was to reduce stigma. So far the name change in these countries seems to have had a stigma-reducing effect. However there are few empirically studies published, and the studies have been small and may not representative. Many alternative names have been suggested. Some authors argue that a change of name should be accompanied by a revision of diagnostic criteria. Conclusions: Current stigma towards the disorder is deeply rooted within the population. A new name should contribute to reduce the stigma and prejudices, and be accepted by both users and caregivers. In addition to the name change one should consider to review the diagnostic concept towards a more dimensional model. Name change should be accompanied by extensive education and awareness campaigns in order to increase knowledge and decrease stigma.eng
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleFordeler og ulemper ved schizofrenibegrepet - bør vi skifte navn?nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-07-31T22:27:47Z
dc.creator.authorØdegård, Marianne Meier
dc.identifier.urnURN:NBN:no-59141
dc.type.documentProsjektoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/56353/1/Fordeler-og-ulemper-ved-schizofrenibegrepet---en-litteraturstudie.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata