Abstract
Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Sopelimkroken III, id 6143, og er nr. 7 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. Sopelimkroken III lå på deler av Tanum 45/2, og Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk utgravning av lokaliteten 30.06.2008. Veifaret, (Sopelimkroken III), er omkring 2 km langt, og strekker seg fra Butterud, gnr 60, via Grini gnr 47, til Tanum middelalderkirke på Tanum gnr 45. Området veifaret ligger i kan karakteriseres som et nasjonalt verneverdig kulturlandskap. Bakgrunnen for denne karakteristikken er tettheten av kulturminner på stedet slik som flere veifar, gravhauger og gårder som utgjør et kulturlandskap. Undersøkelsen av Sopelimkroken III omfattet gravingen av en sjakt tvers over veifaret, som i dag fremstår som en grusvei. Sjaktprofilene viste at den moderne, grusholdige veilaget lå i en U-formet nedsenkning, lik slik man gjerne finner i hulveier. Under veigrusen var det et eldre, humus – og kullholdig veilag. Det gamle laget var i motsetning til det moderne veigrusen over formet som et ujevnt, horisontalt lag, noe som indikerte veifar. En kullprøve fra det eldre veilaget er datert til overgangen vikingtid/middelalder. I tillegg ble det tatt ut makro- og pollenprøver fra veifarets profil. I prøvene fra det eldre veilaget ble det påtruffet flere antropogene indikatorer, som viste at landskapet rundt veifaret har vært dyrket og/eller blitt brukt som beitemark.
Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.