Abstract
I forbindelse med trafikksikkerhetstiltak for Solvang skole i form av ny gang- og sykkelvei, registrerte Oppland fylkeskommune området i 2007. Det ble da påvist tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Lokalitet 1 (id 113757) besto av et fossilt dyrkningslag. Lokalitet 2 (id 113678) besto av to fossile dyrkningslag over hverandre. Det lå 10 kokegroper, plassert i de fossile dyrkningslagene og 3 sørøst for dem. Lokalitet 3 (id 113679) lå rett nord for krysset inn til Solvang skole og besto av et fossilt dyrkningslag med en kokegrop. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning av to av lokalitetene, lok. 1 og lok. 2, i perioden 13. oktober til 24. oktober 2008. På lokalitetene 1 og 2 ble det avdekket fossile dyrkningslag. Dyrkningslaget på lokalitet 1 er datert til BC 2025-1920, og kan ha sammenheng med en tidlig rydning og dyrkning av området. Dyrkningslaget på lokalitet 2 er datert med to dateringer, lag 3 til BC 910 – 830 og lag 4 til BC 345 – 175. Makrofossilprøvene fra dyrkningslagene tyder på at makrofossilene er spredt utover som gjødsel, og det kan være avfall fra boplassen. På lokalitet 2 ble det, i tillegg til 1 dyrkningslag, funnet 6 stolpehull, 6 mulige stolpehull, 1 grop/ bunn av stolpehull, 2 områder med rødbrent sand, 25 kokegroper, et mulig bryggesteinslag. Kokegropfeltet bestod av 25 kokegroper, som er konsentrert rundt dyrkningslag S22 og sørøst for dette. Kokegropene er yngre enn dyrkningslaget. S15 er datert til BC 50 – AD 115. S30 til AD 265 – 530. Det ble funnet flere stolpehull som med all sannsynlig har vært del av et eller flere hus. Det har derimot ikke vært mulig å finne huset/husenes utstrekning. Dateringer av stolpehullene tyder på at et eventuelt hus skal dateres til eldre jernalder. Tre stolpehull er datert til perioden BC 180 – AD 85. Et stolpehull er datert til AD 535-595. Det ble funnet to områder med rødbrent sand. Funn av slagg og brent leire indikerer at det har foregått bearbeiding av metall. Makrofossilprøvene fra stolpehullene indikerere at det har ligget en ovn eller et lukket anlegg på stedet. Det store antallet korn og frø indikerer at anlegget ikke kun har vært et verksted men også en boplass der man har tilberedt mat. På bakgrunn av at et mindre området ble avdekket er anleggets utstrekning ukjent, og det er også usikkert hva slags type konstruksjon stolpehullene har inngått i. Siden det i liten grad er utført tilsvarende undersøkelser på Hadeland, ga utgravningen ny og viktig informasjon om kulturminner, bosetning og erhverv som supplement til informasjonen fra tidligere kjente gravminner i området. Resultatene fra Dæhlen er oppsiktsvekkende, og det er få funn på Hadeland som kan sammenlignes med disse.
Prosjektleder: Jan Henning Larsen.