Kullgroper. Hovemoen 186/1, Lillehammer kommune, Oppland fylke.

Abstract

Utgangspunktet for undersøkelsen var reguleringsplan for industriområde på Hovemoen Nord. To kullgroper kom i konflikt med tiltaket og skulle undersøkes. Begge gropene er runde, men har vært noenlunde like store opprinnelig. Bunnen i de to gropene er forskjellige, R1 er rund, mens R3 er flat. Den ulike formen på de to gropene kan være et resultat av at bakken har vært vanskeligere å grave i ved R1. En flat bunn vil være mer hensiktsmessig for stabling av veden. R3 er fra 1000-1100-tallet, mens materialet fra R1 ble datert til 1200-tallets siste del. Det er oppsiktsvekkende at to så nærliggende groper har så ulik datering. Dersom det skulle utføres en kullbrenning på 1200-tallet, er det sannsynlig at man ville ha valgt den eksisterende gropa i stedet for å grave en ny i svært hard grus og sand. Det var mye mer innraste masser i R3. Kullaget har derfor blitt forseglet under nær en halv meter sand. Den harde massen ved R1 har gjort at det ikke er noen innrasing her, og kullaget lå derfor like under humusen. Selv om kullprøven ble tatt i underkant av kullaget, er sjansene større i denne gropa for at moderne materiale kan ha blandet seg med det opprinnelige, og dermed gitt en yngre datering. Konklusjonen er derfor at det har vært brent kull på stedet på 1000-1100-tallet, og muligens også på slutten av 1200-tallet. Det ble brukt furu til kullbrenningen. Gropene ser ut til å ha vært brukt bare en gang.

Prosjektleder: Jostein Bergstøl.