Abstract
I perioden 17. august til 8. oktober 2010 ble gjennomført arkeologiske undersøkelser på Leikvang, 14/2, i forbindelse med prosjektet Rv2 Glåmdalen. Gården Leikvang ligger på en sørvendt grus- og sandterrasse, 146-149 moh., og planområdet omfatter et nærmest flatt område med dyrket mark i svak helling mot sør. Ca. 700 m nordøst for lokaliteten ligger et gravfelt med seks gravhauger (ID-74974). Det ble åpnet et område på 10.571 m² ved maskinell flateavdekking, og det fremkom 149 strukturer tolket som spor etter forhistorisk aktivitet. Av de 149 strukturene var 48 stolpehull, 42 kokegroper, 27 ildsteder/kokegroper, 21 groper/nedgravninger, 5 fyllskifter/kulturlag, 2 flatmarksgraver, 2 ovner, 1 grøft og 1 udefinert forsenkning. C14-dateringer viser at bruken av området kan deles inn i to hovedfaser, midtre del av førromersk jernalder (ca. 400-175 calBC) og yngre romertid/folkevandringstid (ca. 220-445 calAD). To dateringer til overgangen førromersk jernalder-eldre romertid viser at det også var aktiviteter i området i denne perioden. Mellom tidlig folkevandringstid (tidlig 400-tall) og sen vikingtid/tidlig middelalder (ca. 1000-tallet) ble det ikke observert spor etter aktiviteter i området, før en kort bruksfase i tidlig middelalder. Området tas i bruk i førromersk jernalder i forbindelse med gårdbosetning, og bruken av tunområdet er godt dokumentert gjennom funn av flere fragmentariske treskipede langhus. Makrofossilanalyser og datering av korn viser at det har funnet sted korndyrkning i nærheten, først og fremst dyrking av bygg. Det ble funnet spredte kokegroper fra samme periode i tillegg til et produksjonsområde med rester av minst en leireovn. Rett sør for husområdet ble det funnet to kreamsjonsgraver med brente bein lagt ned i en grop uten synlig overflatemarkering. De brente beina er bestemt til menneske og begge gravene er datert innenfor samme tidsspenn i førromersk jernalder, 375-200 calBC. I yngre romertid og tidlig folkevandringstid anlegges flere store og rektangulære kokegroper. Mens det i perioden før fant sted en spredt bruk av området blir aktivitetene nå markant konsentrert til områdets østre del. Sporene etter bosetning er til dels usikre, selv om flere dateringer forligger både av kull og ugressfrø, i tillegg til en datering på korn. I vestre del av utgravningsområdet fremkom to parallelle grøfter som sammen dannet en U-form, i tillegg til enkelte stolpehull og en større nedgravning. Fire dateringer fra dette området viser aktiviteter fra overgangen vikingtid-tidlig middelalder. Analyser av de sekundært deponerte lagene i en av grøftene viste at disse var sesongmessig avsatt og trolig kan knyttes til dyrehold. Totalt er 36 prøver radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering ved NTNU. Det er foretatt både enkle og detaljerte vedartbestemmelser i tillegg til makrofossil-, mikromofologi-, pollen- og osteologiske analyser.
Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.