Kullgroper, rydningsrøysfelt og steinalderboplass. Løten prestegård (20/1), Engen av Roko (240/4), Osmyren Øvre av Veideberg (241/5) og Nøkleby (243/1), Løten, Hedmark.

Abstract

I perioden 9. til 20. juli 2007 foretok Kulturhistorisk museum en utgravning av to kullgroper (ID 97795-2 og ID 97797), en mindre del av et rydningsrøysfelt (ID 97798-1 og ID 97798-2) og deler av steinalderlokalitet (ID 97799) i Løten kommune i Hedmark. Utgravningene ble gjennomført i forbindelse med utbedring av Fylkesveg 168 på strekningen Oset-Nøkleby. I etterkant har statsstipendiat Helge I. Høeg vedartsbestemt syv trekullprøver til bjørk og furu fra undersøkelsen (jf. brev datert 3.10. 2007). Det foreligger videre fire 14C-dateringer. To av disse er fra rydningsrøysfeltet og to er fra kullgropene (dateringsrapport fra NTNU, DF- 3816). Det ble også foretatt en analyse av en pollenserie fra rydningsrøysfeltet (jf. rapport fra Høeg datert 8. april 2008). De to undersøkte kullgropene hadde en nær kvadratisk milebunn og trekull fra gropene er i hovedsak artsbestemt til furu. Ved undersøkelsen av ID 97795-2 fremkom det stokker med en diameter på 8-10 cm mot ytterkanten av milebunnen. Begge gropene er datert til tidsrommet 1025-1220 e.Kr., dvs. tidlig- og høymiddelalder. KHM undersøkte videre en rydningsrøys og en steinstreng på et røysfelt som i dag ligger i granskog. Strukturene var i hovedsak dannet av mindre steiner (<0,5 m i diam.), og enkelte jordfaste steiner opp mot 1 m i tverrmål. Det lå et dyrkningslag i området rundt og imellom steinene på rydningsrøysfeltet. En pollenserie fra dyrkningslaget i røysen er analysert. Prøvene inneholdt pollen av rug og ubestemt korn. Det ble også funnet granpollen ned mot bunnen av dyrkningslaget. Trekull fra dyrkningslagene er artsbestemt til bjørk og furu. Det foreligger to 14C-dateringer av furu og bjørk fra de undersøkte dyrkningslagene. Trevirke herfra er datert til tidsrommet etter 1665 e.Kr. Rydningsrøysfeltet antas å være fra nyere tid. Steinalderlokaliteten var sterkt skadet av moderne inngrep. Etter fjerning av påfylte masser ble det imidlertid gravd ut et tynt, funnførende lag i et område på om lag 13 m2. Det fremkom 36 steinartefakter. 28 av stykkene var i flint, 3 i kvarts og 5 i kvartsitt. Vi fant blant annet to mikroflekker som peker mot opphold på boplassen i senmesolittisk tid. Et kvartsittbryne kan indikere at boplassen var besøkt også i neolitikum.

Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen/Ingunn Holm.