Hus fra middelalder (kulturlag og bosetningsspor). kravik Mellem, 165/4, Nore og Uvdal kommune, Buskerud.

Abstract

I forbindelse med etablering av bad og etterisolering av våninghuset på Kravik Mellem, gjennomførte Kulturhistorisk Museum en arkeologisk undersøkelse av kulturlag i de to sydligste rommene i perioden fra 12.03. til 30.03. 2012. Stuebygningen på Kravik mellem antas oppført i middelalderen før 1350. På gården står det i dag også et langloft fra middelalderen. Gårdens bygninger er dokumentert en rekke ganger, sist av Arne Berg (1990). Undersøkelsen omfattet bare området under gulvet, og ikke selve bygningen. Ved undersøkelsen i 2012 ble det dokumentert flere ulike kulturlag, herunder avfalls- og oppfyllingslag samt bosetningsspor i form av ildsted, koksteinsgrop og ulike nedgravninger tolket som mulige stolpehull og grøfter. Undersøkelsen påviste også et eldre fundament i form av en syllsteinsrekke innenfor og langs den sørlige gavlvegg i stående bygning. Det foreligger 5 14C-dateringer som strekker seg i tid fra vikingtid til nyere tid, 700-tallet – 1650. I alt tre dateringer er fra perioden 1185-1280. Undersøkelsen tyder på at det minst er én eldre husfase forut for den stående bygningen, bygd på laft. Dateringene til 1200-tallet og en eldre husfase med laft, er i samsvar med undersøkelsen som Kathrine Stene foretok i husets nordre del. I tillegg er det påvist jordgravde strukturer/anlegg som trekker bosetningen tilbake til vikingtid, men dette er mer diffuse spor. Antakelsen om bosetning på Kravik i vikingtid støttes derimot også av funn som er gjort på gården tidligere, blant annet ei øks (C19628). Undersøkelsene i 2011 og 2012 har imidlertid vist at det er en lang tunkontinuitet på Kravik, trolig tilbake til vikingtid. Analyser av jordmikromorfologi og makrofossiler antyder at det har stått hus med ulik funksjon, på det undersøkte området. I tillegg er det indikasjoner på at det stående bolighusets søndre del har endret funksjon over det lange tidsrom det har vært i bruk.

Prosjektleder: Margrete F. Simonsen.