Abstract
Denne oppgaven handler om retten til utdanning og et liv uten vold for barn som lever på sperret adresse. Spørsmålet som stilles er om barnas rettssikkerhet er godt nok ivaretatt i dagens regelverk. Dette fordrer en avveining av voldsutøvers rettigheter opp mot voldsutsattes rettigheter. De spørsmålene som er tema i oppgaven befinner seg i skjæringspunktet mellom strafferettslige og sivile rettigheter. I det ligger også en del av problemstillingens kjerne. Sivile rettigheter som rett til utdanning og integritet, ser ut til å måtte vike mot voldsutøvers rettssikkerhet og frihetsbetraktninger som stammer fra strafferetten. Dette begrunnes ut ifra antallet barn på ”Kode 6 og 7”-adresse kontra adgangen til å håndheve effektivt de ulike beskyttelsestiltakene som finnes. Analysen som foretas i oppgaven viser at nye momenter av vesentlig betydning for barnas trygghet, læringsmiljø og hvordan hjernen påvirkes av vold, må inn og synliggjøres i vektingen der voldsutøvers rettsikkerhet skal avveies mot voldsutsattes rettsikkerhet, særlig for valg av tiltak skal fattes.Det er behov for å vurdere nye løsninger der behovet for rettssikkerhet for både barn og voldsutøver sikres på andre måter enn i dag. Barns rettigheter må tillegges større vekt, videre må det sies å være et nederlag for samfunnet å sende barn på ”Kode 6 og 7”-adresse når det innebefatter erkjennelse av den voldsutsatte trusselsituasjonen barna befinner seg i. På bakgrunn av dette, bør lovverket utvikles ytterligere, slik at det finnes et skarpt og effektivt verktøy som gir barna umiddelbar beskyttelse, og der byrden legges over på voldsutøver og ikke på barna.