”Hvat villtu þá gera fyrir lǫgmálsstaðinn?” En juridisk lesning av Hønse-Tores saga

Abstract

Gjennom et juridisk tolkningsapparat vil oppgaven gi en analyse av juridiske problemstillinger som kan leses ut av Hønse-Tores saga. Et særlig spørsmål er om forfatteren har hatt en politisk agenda han har ønsket å fremme ved å vise ulike problemstillinger satt i en litterær kontekst. Hønse-Tores saga ble skrevet ned i en turbulent tid på Island hvor det ble stilt spørsmål om rettssystemet. Sagaen er datert til ca. 1281, som sammenfaller med tiden da den norske lovboken Jónsbók skulle vedtas på Alltinget. Island hadde inngått en allianse med Norge i 1262, og skulle i 1281 få en islandsk utgave av Magnus Lagabøtes Landslov. Folket var misfornøyde med flere av bestemmelsene i den nye lovboken, og spesielt ett spørsmål pekte seg ut: retten til å selge høy til hvem man ville. Konflikten i Hønse-Tores saga kretser rundt denne problemstillingen. Flere av de juridiske spørsmålene som kan leses ut av teksten peker i retning av at forfatteren ville vise fordeler med den nye lovboken. Det blir derfor en sammenligning av de aktuelle bestemmelsene i den eldre lovboken Grágás som sannsynligvis var gjeldende på handlingstiden i sagaen, og den nyere lovboken Jónsbók fra tiden da sagaen ble forfattet. Rett og litteratur er to klart forskjellige felt som sjelden møtes. Likevel kan de påvirke hverandre ved at litteraturen bruker tema fra jussen, og ved at retten kan se nye spørsmål stilt gjennom litteraturen. Flere forskere har hevdet at det kan skrives god litteratur i samfunn hvor det er tvil om rettens funksjonalitet. Dette gjør at litterære verk kan si oss mye om kulturen og samfunnet i tiden da de ble skrevet. Særlig i rettshistorie kan det være nyttig å se på andre kilder enn de rent juridiske for å få et mer fullstendig bilde av rettskulturen i tidligere tider. Kanskje ble det gjennom Hønse-Tores saga lettere for leserne å forestille seg situasjoner som kunne bli regulert av de nye bestemmelsene i Jónsbók? Uansett er sagaen et unikt eksempel på en forening mellom rett og litteratur. Forfatteren har tydelig hatt kunnskap om både retten og de gamle skikkene i samfunnet. Det er derfor høyst sannsynlig at Hønse-Tores saga har vært et innlegg i den pågående politiske debatten på slutten av 1200-tallet om Jónsbók.