| dc.description.abstract | Overvåkingsdebatten vies stor oppmerksomhet i politikken og i media. Gjennom totalt seks fokusgrupper med norske ungdommer har jeg fått et innblikk i hvilke oppfatninger, forestillinger og opplevelser denne gruppen har om overvåking av internettaktivitet. Bakgrunnen for å gjennomføre prosjektet er debatten i samfunnet vedrørende bruk av nye teknikker og teknologier, særlig de som ble avslørt av Edward Snowden, som vitner om store og inngripende metoder og systemer som muliggjør internasjonal overvåking av tilnærmet alle i samfunnet. Jeg ønsket å finne ut om denne informasjonen, og den pågående debatten for øvrig, har påvirket denne gruppen i deres atferd på internett, og om det finnes spor av en nedkjølingseffekt. Oppgavens funn forteller oss at mitt utvalg i stort virker relativt ubekymret for å bli overvåket – i alle fall fra myndighetene. Videre ser det ut til at Christie sin modell for sosial kontroll, og særskilt hans skille mellom primære og sekundære aktører, også gjør seg gjeldende for ungdommers opplevelser av overvåking. Christies begreper utfordres noe, og begrepsparet primær og sekundær overvåking blir etablert. Primær kontroll beskrives som den mest effektive, og dette gjenspeiler seg også i vår digitale verden og i informantenes opplevelser av å bli overvåket. Informantenes inntrykk av hvem som overvåker varierer fra kommersielle aktører, og her spesielt Facebook, til egne og andre myndigheter, til aktører som bruker internett for å utføre kriminelle handlinger, samt de primære; familie og venner. Dette er «overvåkerne» etter mine informanters oppfatning. Av de informantene tror overvåkes finner vi at kriminelle og radikale er de gruppene i samfunnet som er «mest» utsatt for overvåking, og jeg finner et tydelig skille mellom «oss» og «dem» i hvordan informantene prater om overvåking. Samtidig vises det også tegn til at noen har en oppfatning av at minoriteter – og her spesielt muslimer – blir mer overvåket enn resten av samfunnet, og de (relativt få) muslimene som deltar i studien kan også fortelle at de tenker over dette i sin egen kommunikasjon. Årsakene til at denne overvåkingen finner sted er ifølge mine informanter bekjempelse av kriminalitet og ekstremisme, men også et ønske om å beskytte borgerne i samfunnet. De kommersielle aktørene har to motiver: å levere en best mulig tjeneste for sine brukere, samt å tjene penger. Dette drøftes via David Lyons «janusansikt» og hans skille mellom overvåking som både kontroll og omsorg. Det vises at informantene i min studie i stor grad ser omsorgs-aspektet mye tydeligere enn kontrollaspektet. Igjen finner vi «oss» og «dem»-skillet; Overvåking kontrollerer «dem», og beskytter «oss». Garlands skille mellom «criminology of the self» og «criminology of the other» brukes for å forstå dette, og informantenes høye tillit til overvåking som noe treffsikkert og ufeilbarlig trekkes inn for å belyse hvordan informantene selv ikke tror at de blir overvåket, til tross for at de ofte virker mer eller mindre klar over at de kan bli det. Foucault sitt Bentham-inspirerte panoptikon ser også delvis ut til å være passende, ved at informantene i stor grad er klar over at de kan overvåkes, men teorien møter også utfordring i at det er få spor av «underkastelse» som resultat av dette. Både Lyon og Garland, samt informantenes nevnte tillit, kan bidra til å forklare dette. Goffmans dramaturgiske modell for sosialt liv, og hans begreper fra boken «Representation of self in everyday life» brukes for å diskutere hvordan informantene forhandler om hvilke inntrykk og oppfatninger av dem selv de ønsker å projisere i sosiale situasjoner, og dette linkes opp mot hvordan de ser ut til virke mer bekymret for primærkontroll og -overvåking enn overvåking fra andre aktører. En viktig motivasjon for oppgaven er å lete etter antydninger til en nedkjølingseffekt i de innsamlede dataene, og det konkluderes med at en slik effekt er å spore hos minoritetsungdommene, og delvis også hos resten av utvalget, men her mer knyttet til primærovervåking. Minoritetsungdommene ser ut til å ikke bare mene at muslimer overvåkes mer enn andre, men å også handle deretter, ved at de vegrer seg for å snakke om temaer de er redd kan bli assosiert feil. Dette diskuteres, før oppgaven avsluttes med anbefalinger til videre forskning. | nob |