Flomforvaltningens møte med klimaendringer: Erfaringer fra en perifer kommune i Oppland

Abstract

Flomsikring er en svært kostbar affære. Dette innebærer at prioriteringer må gjøres, og som konsekvens vil dette bety at nedprioriteringer blir gjort. Kostnad-nytteanalyser vil nedprioritere økonomisk marginale steder, når det gjelder å sikre vassdrag i utsatte områder. Små, økonomiske marginale og perifere kommuner med begrensede ressurser er avhengig av støtteordninger og konsultasjon for å håndtere «den våte fremtida». Prioriteringer i et større samfunnsøkonomisk perspektiv og avhengighet av konsultasjon forsterke hverandre, og fører til sårbarhet. Beboere i utsatte områder som befinner seg i disse perifere kommunene, vil merke dette mest. Det er derfor viktig å bruke kunnskapen de har og avdekke de uante konsekvensene økning i flomrisiko har på samfunnet, og inkludere denne innsikten i forbedringen av forvaltningsstrategiene myntet på å redusere flomrisiko og sårbarhet. Studiet forsøker å gjøre dette. Funnene i Kvam Nord-Fron er basert på empiri fremskaffet av intervjuer med personer som har betydning for forvaltningen av flomrisikoen på kommunalt nivå, og beboere i bygda. Fagmyndighet for flom- og skredfare, og planmyndigheter regionalt og lokalt er sammen ansvarlig for å møte de statlige retningslinjene for å skape klimarobuste kommuner. Denne samlede innsatsen utgjør forvaltningen av flomrisiko. Verktøyene som brukes er arealplanlegging, flomsikring av elver og implementering av andre tilpasningstiltak i forvaltningen. Beboernes observasjoner og erfaringer fra dette forvaltningsarbeidet bidrar til å vurdere effektiviteten og begrensninger i arbeidet mot å redusere risiko og sårbarhet. Hensikten med dette casestudiet er å gjøre den norske forvaltningen observant på effektene av beslutningsprosesser og valg av tilpasningstiltak på perifere kommuner og deres beboere.