Abstract
Debatten om genmodifisert mat (GMO) har pågått i vel 25 år, og er like konfliktfylt i dag som på 1990-tallet. Denne oppgaven undersøker hva konfliktene bygger på, og hvilke temaer som hindrer debatten fra bevege seg videre fra skyttergravene. Oppgaven tar utgangspunkt i tre hendelser i tidsrommet fra høsten 2014 til høsten 2016, og bruker diskursanalytisk metode for å forklare hvordan GMO blir forstått og regulert. Analysen viser at to opponerende diskurser kjemper om å definere sentrale tema. Diskursenes ulike syn på naturen og teknologisk utvikling hindrer en enighet om genmodifisering forstås som trygt eller utrygt. Debatten er preget av vitenskapelig baserte argumenter. Samtidig henter diskursene argumenter fra det som kan karakteriseres som to ulike vitenskapsparadigmer, noe som ytterligere fører til en mistro til aktørene i debatten sine motiver. Oppgaven konkluderer med flere tiltak som kan bidra til at viktige bekymringer i diskursene adresseres, deriblant et større fokus på uavhengig forskning på utvikling av GMO i regi av norske myndigheter.