Abstract
I denne studien er bokseminaret – ein elevaktiv, litterær samtale i fokus, slik den blir praktisert ved ein norsk Montessori-skule. Gjennom opptak frå seminaret og intervju med sju tiandeklasseelevar i etterkant av ein seminarperiode undersøker studien kva elevane har fått ut av romanen Fuglane av Tarjei Vesaas. Dette er ein klassikar, og ein roman som kan vere komplisert å forstå på mange plan – den er på litt gammaldags nynorsk, har poetisk språk, og fleire element ved boka er ikkje umiddelbart tilgjengeleg for lesaren. Formålet med studien er å undersøke potensialet i bokseminaret som undervisningsform. Elevane styrer samtalen sjølve, og læraren har primært ei observerande rolle, men kan komme med innspel. Gjennom kvalitativt intervju undersøker studien kva for tolkingar elevane sit igjen med etter å ha diskutert og prøvd ut tankane sine i seminar, og kva for potensiale som ligg i seminarforma. Studien ser på om denne elevaktive undervisningsforma kan støtte opp om ei heilskapleg litterær kompetanse hos elevane, der dei knyter saman erfaringar og opplevingar med analyse og refleksjon om Fuglane. Nokre av elevane sine sterkaste kort er nemleg at dei ser fleire tolkingsmoglegheiter i teksten, og at dei brukar kvarandre for å vidareutvikle litterære tolkingar gjennom å dele tankar og hypotesar med kvarandre. Elevane meiner sjølve at det å snakke om litteratur får deg til å tenke og sjå fleire perspektiv, og at det å finne ei løysing saman er betre enn å gjere det åleine.