Abstract
Bakgrunn og formål: Det er gjort lite forskning på det fysiske aktivitetsnivået til personer med Huntingtons sykdom (HS), men det foreligger studier som indikerer at fysisk aktivitet har sammenheng med bedre helserelatert livskvalitet og motorisk funksjon hos denne pasientgruppen. Målet med denne studien er å beskrive det selvrapporterte fysiske aktivitetsnivået til personer i tidlig til middels fase av HS (stadium I-III), og å undersøke sammenhenger mellom fysiske aktivitetsnivå og ulike områder innenfor livskvalitetsbegrepet; helserelatert livskvalitet og livstilfredshet. Teoretisk forankring: Denne studien er basert på den biopsykososiale modellen og tar utgangspunkt i litteratur om HS, fysisk aktivitet, helserelatert livskvalitet og livstilfredshet. Metode: 42 deltakere i stadium I-III av HS er inkludert i denne tverrsnittstudien. Data om selvrapportert fysisk aktivitet, inkludert stillesittende tid, er samlet inn ved bruk av IPAQ-SF, og data om helserelatert livskvalitet og livstilfredshet er samlet inn ved bruk av henholdsvis EQ-VAS (fra EQ5D) og SWLS. I tillegg er demografiske og sykdomsspesifikke karakteristika innsamlet, sammen med informasjon om bruk av rehabiliteringstjenester og fysioterapi. Deskriptive analyser, og enkle- og multivariate regresjonsanalyser er gjennomført. Resultater: 6 (14 %) av deltakerne rapporterte om høy, 21 (50 %) middels og 15 (36 %) lavt nivå av fysisk aktivitet. Det var større sammenheng mellom sykdomsspesifikke variabler og helserelatert livskvalitet enn mellom sykdomsspesifikke variabler og livstilfredshet. I multivariat regresjonsanalysen fant vi at stillesittende tid (β verdi = -2.7, p = 0.030), depresjon (β verdi = -12.8, p = 0.042) og apati (β verdi = -17.5, p = 0.008) var negativt korrelert med helserelatert livskvalitet. Vi fant at fysisk aktivitet (β verdi = 5.2, p = 0.047) var positivt korrelert med livstilfredshet og at apati (β verdi = -6.5, p =0.003) var negativt korrelert med livstilfredshet. Konklusjon: I denne studien fant vi at stillesittende tid, sammen med depresjon og apati, har negativt sammenheng med redusert helserelatert livskvalitet. Vi fant en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og livstilfredshet. Apati hadde imidlertid sterkest sammenheng med både livstilfredshet og helserelatert livskvalitet og er viktig å inkludere i videre forskning på effekter av fysisk aktivitet. Stillesittende tid er en variabel som bør bli gjenstand for mer forskning. Det trengs bedre designede studier, samt mer reliable målemetoder, for nærmere å undersøke eventuelle sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet og livstilfredshet for denne gruppen.
Background and Purpose: Few studies have assessed the level of physical activity in people with Huntington’s disease (HD). Research suggests that physical activity is associated with improved health related quality of life and motor function in these patients. The aim of this study is to describe the self- reported level of physical activity in individuals with early to mid- stage HD, and to investigate associations between this and different areas within life quality; health-related quality of life and life satisfaction. Literature framework: Theoretically the study is based on the biopsychosocial model and on literature about HD, physical activity, health-related quality of life and life satisfaction. Method: 42 participants in stages I-III of HD were included in this cross-sectional study. Self-reported physical activity, including sedentary behaviour has been recorded using the IPAQ-SF. Health-related quality of life and life satisfaction has been collected by use of EQ-VAS (from EQ5D) and the SWLS respectively. In addition, socio-demographic and clinical characteristics has been collected, as well as information about the use of physiotherapy and rehabilitation. Descriptive and multivariate analyses were performed. Results: 6 (14 %) of the participants reports high, 21 (50 %) medium and 15 (36 %) low levels of physical activity. Disease specific variables have a higher association with health-related quality of life than with life satisfaction. Multivariate regression analyses reveal that sedentary behaviour (β value = -2.7, p = 0.030), depression (β value = -12.8, p = 0.042) and apathy (β value = -17.5, p = 0.008) are strongest associated with health- related quality of life and that physical activity (β value = 5.2, p = 0.047) and apathy (β value = -6.5, p =0.003) are strongest associated with life satisfaction. Conclusion: In this study we found that sedentary time, along with depression and apathy, have negative association with reduced health-related quality of life. We found positive association between physical activity and life satisfaction. Apathy had the strongest association with both life satisfaction and health-related quality of life and is important to include in further research on the effect of physical activity. Sedentary time is a variable that should be subject for further research. There needs to be better designed studies with more reliable measurements, to investigate closer the associations between physical activity, health- related quality of life and life satisfaction in this population.