Sammendrag
Masteroppgaven handler om æren som juridisk og sosialt fenomen i tiden omkring den nye norske straffeloven i 1842. Ære, da ofte i form av ærekrenkelsessaker, er ofte tilstedeværende i historieskriving om før- og tidligmoderne norske forhold. Men ut mot slutten av 1700-tallet og over mot 1800-tallet endret samfunnet seg på en slik måte at ærens bærebjelkefunksjon ikke lenger var like stor. Oppgaven fremstiller perioden som en brytningstid i synet på ære.