Abstract
Denne masteroppgaven er et bidrag til historieforskningen om kvinners rettslige handleevne. Ved å bruke tingbøker fra Nordhordland i perioden 1677-1697, har jeg undersøkt hvilke konsekvenser innføringen av Christian Vs Norske Lov av 1687(CVs NL av 1687) fikk for kvinners rettslige handleevne, deres økonomiske rettigheter og kvinnenes eiendomsmuligheter. Gjennom hele perioden hadde kvinnene i praksis større eiendoms- og økonomimuligheter enn det lovverket ga rom for. Dette skyldtes at samfunnet var bygd opp rundt husholdet og kreditt. Mennene arbeidet ofte utenfor gården og for at samfunnet skulle gå rundt, var kvinner nødt til å ha mulighet til å blant annet stifte gjeld. I denne oppgaven ser vi at kvinnene var på tinget i nesten alle roller. De saksøkte og ble saksøkt, enten på egne eller andres vegne. Kvinnene vitnet og ble tatt med i betraktningen. Kvinner tok opp og ga lån, kjøpte og solgte jord, stifte gjeld og drev med handel. Det som i stor grad bestemte hvilke eiendoms- og økonomimuligheter en kvinne faktisk hadde, var hennes sosiale status og sivilstand. Kvinner fra høyere sosiale lag var som oftest jordeiere og hadde muligheter til å selge jord, kjøpe jord og låne ut penger. De var derfor ofte på tinget i forbindelse med tinglysninger eller som saksøkere for å kreve inn gjeld. Bondekvinner var som oftest saksøkte og var på tinget for å forsvare seg eller betale gjeld.