Hide metadata

dc.contributor.authorHestetun, Marte Lukris
dc.date.accessioned2017-02-16T22:27:29Z
dc.date.available2017-02-16T22:27:29Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.citationHestetun, Marte Lukris. En utforskning av kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom angstsymptomer og depresjonssymptomer. Master thesis, University of Oslo, 2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/53893
dc.description.abstractBakgrunn: Flere studier tyder på at angstsymptomer predikerer depresjonssymptomer i ungdomsårene. Det er videre funnet indikasjoner på at ulike angstrelaterte, depresjonsgenererende mekanismer kan bidra til en temporal sammenheng mellom angst og senere depresjonsutvikling. Siden jenter har høyere forekomst av angst, depresjon og et komorbid symptombilde enn gutter, og kan være mer sårbare for noen av faktorene som potensielt medierer det komorbide forholdet, ønsker vi å undersøke om styrken på den longitudinelle sammenhengen mellom angst- og depresjonssymptomer er sterkere for jenter enn for gutter. Sprikende resultater fra tidligere studier som har undersøkt om det forekommer en slik moderatoreffekt, gjør det vesentlig å teste problemstillingen på symptomnivå med en utvalgsstørrelse som er tilstrekkelig stor til å fange opp en potensiell interaksjonseffekt. Dersom vi finner at den temporale sammenhengen mellom angstsymptomer og senere depresjonssymptomer er signifikant, og/ eller det longitudinelle forholdet modereres av kjønn, vil dette kunne ha viktige kliniske og teoretiske implikasjoner. Metode: Studien anvendte data fra ”Tvillingundersøkelsen Ungdom”, en populasjonsbasert longitudinell tvillingundersøkelse ledet av professor Trine Waaktaar og professor emeritus Svenn Torgersen ved UiO. Studiens analyser ble basert på selvrapporterte symptomer, målt på to ulike tidspunkt med to års mellomrom, blant 1400 norske ungdommer i alderen 12-18 år. Manglende data ble erstattet ved hjelp av multippel imputering. Sammenhengen mellom angst- og depresjonssymptomer ble analysert både med og uten kjønn som moderator. Vi benyttet bivariat korrelasjonsanalyse og hierarkisk regresjonsanalyse utført i SPSS for å undersøke studiens problemstillinger. Resultater: Resultatene viste ingen signifikant sammenheng mellom baseline angstsymptomer og depresjonssymptomer, to år senere, da vi kontrollerte for depresjonssymptomer ved baseline. Sammenhengen ble heller ikke moderert av kjønn. Konklusjon: Til tross for forskning som indikerer at angst kan ha en prediktiv og mulig kausal effekt på depresjonsutvikling, og den økte kunnskapen om mekanismer som kan være involvert i det komorbide forholdet mellom angst og depresjon, så finner vi at effekten av angstsymptomer på fremtidige depresjonssymptomer forsvinner når vi kontrollerer for depresjonssymptomer på tidspunkt 1. Dette kan muligens sees i sammenheng med komorbiditeten mellom baseline angst- og depresjonssymptomer og stabiliteten i depresjonssymptomer. Vi finner heller ikke kjønnsforskjeller i det temporale forholdet, noe som kan tyde på at jenters økte sårbarhet for flere faktorer involvert i det komorbide forholdet mellom angst og depresjon ikke bidrar til en kjønnsulik forsterkningseffekt på den longitudinelle sammenhengen i vårt materiale. Funnet kan ha betydning for hvordan man forstår det komorbide forholdet mellom angst og depresjon, og blir derfor drøftet opp i mot ulike komorbiditetsmodeller. Implikasjoner for forskning og praksis gjennomgås også.nob
dc.language.isonob
dc.subjectAngstsymptomer
dc.subjectdepresjonssymptomer
dc.subjectkjønn
dc.titleEn utforskning av kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom angstsymptomer og depresjonssymptomernob
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2017-02-16T22:27:29Z
dc.creator.authorHestetun, Marte Lukris
dc.identifier.urnURN:NBN:no-57032
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/53893/17/Hovedoppgave-Gaarder-og-Hestetun-2016.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata