Abstract
Oppgaven dreier seg om ivaretakelse av dokumenters autentisitet ("dokumentautentisitet") ved bruk av digitale signaturer i offentlig forvaltning. Dokumentautentisitet er et norsk uttrykk som i denne oppgaven erstatter det engelske "WYSIWYS" (What You See Is What You Sign). Dokumentautentisitet er et viktig aspekt ved digitale signaturer. Det handler om at elektroniske dokumenter skal være fullstendig tilstrekkelig detaljert slik at det sikres en entydig, varig og korrekt representasjon av innholdet i dokumentet. Dokumentautentisitet (WYSIWYS) er angitt som et krav i forvaltningsstandarden "Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor versjon 2.0". I oppgaven undersøkes det hvorvidt kravet kan ivaretas ved digitalisering av offentlig forvaltning. Det gis en redegjørelse av dokumentautentisitet-begrepet. Utfordringer ved ivaretakelse av dokumentautentisitet blir belyst. Sentralt i oppgaven er analysene av hva et krav om dokumentautentisitet innebærer, og de utfordringer det offentlige står ovenfor når de skal sikre dokumentautentisitet. I oppgaven konkluderes det med at krav om dokumentautentisitet ikke er mulig å ivareta fullt ut ved bruk av digitale signaturer og PKI alene. En utvidet tilnærming til begrepet åpner for ivaretagelse ved hjelp av ekstra kontroller. Oppgaven er et resultat av en tverrfaglig tilnærming basert på juridisk, informatisk og samfunnsvitenskapelig metode.