Abstract
Hensikt: Formålet med denne studien var å undersøke sammenhenger mellom ulike kvalitetsindikatorer ved barnehagen, og barns sosioemosjonelle og kognitive utvikling over tid. Videre ble det undersøkt om barnehagekvalitet modererte sammenhenger mellom lav sosioøkonomisk status og barns kognitive og sosioemosjonelle utvikling. Metode: Denne studien benyttet datamateriale fra prosjektet «Det første vennskap» som pågikk ved Universitetet i Oslo mellom 2006-2009. Vennskapsstudien er en longitudinell studie som fulgte 586 barn i alderen 4 til 8 år. Lærere rapporterte om barnas sosioemosjonelle utvikling ved å svare på «Strengths and Difficulties Questionnaire», mens barnas arbeidsminne ble testet med tallhukommelse. Informasjon om barnehagekvalitet ble innhentet ved hjelp av intervjuer med barnehagestyrere. Resultater: Det ble funnet sammenhenger mellom barnehagens størrelse (antall barn) og høy grad av sosioemosjonelle vansker, samt mellom barnehagens størrelse og lave skårer på tallhukommelse. Høyere grad av stabilitet i barnehagens ansettelsesforhold hang sammen med lave nivåer av lærerrapporterte sosioemosjonelle vansker. Videre ble det funnet at barnehagens størrelse modererte sammenhengen mellom de ukentlige antall timer som barna oppholder seg i barnehagen og barnas sosioemosjonelle utvikling. Sosioøkonomisk bakgrunn hang sammen med sosioemosjonell og kognitiv utvikling, men barnehagekvalitet modererte ikke denne sammenhengen. Konklusjon: Barnehagens størrelse og stabilitet i personalet kan være viktige strukturelle kvalitetsindikatorer ved barnehagen. Mindre barnehager kan tenkes å være positive for barnas kognitive og sosioemosjonelle utvikling, spesielt i sammenheng med oppholdstid i barnehage.