Abstract
Studien som legges frem i artikkelen ønsket å utforske og synliggjøre det fenomenologiske aspektet ved musikalsk prestasjonsangst. En overordnet hypotese var at det langvarige forholdet mellom musiker, instrument og yrke, musikerlivet informantene var en del av, den sosiale tilhørigheten og arbeidsmåten i orkesteret ville representere viktige faktorer for selvoppfattelse og identitet. Og at denne antatte nære forbindelsen mellom yrke og identitet kunne være et grunnleggende aspekt ved prestasjonsangstens fenomenologi. En sekundær problemstilling var å utforske bruken av et dynamisk selvpsykologisk teoriperspektiv i møte med musikalsk prestasjonsangst, noe få kvalitative studier har gjort tidligere (Brodsky 1996, Kenny 2011). Et litteratursøk for årene mellom 2011-2016 tyder på at denne situasjonen er uendret. Fem profesjonelle klassiske orkestermusikere ble intervjuet med hensikt å utforske hvordan det oppleves å være plaget av subjektivt definert alvorlig musikalsk prestasjons-angst. Interpretative Phenomenological Analysis (Smith et al., 2009) ble brukt som metodisk tilnærming i prosessen. Informantene som deltok i studien var mellom 33 og 49 år gamle og hadde alle fast jobb i et klassisk symfoniorkester i enten Norge eller Sverige. Forekomsten av musikalsk prestasjonsangst ble undersøkt muntlig og konstatert utifra selvrapportert varighet, omfang, opplevd alvorlighetsgrad og symptomtrykk, samt forekomst av selvmedisinering. Problemstillinger knyttet til reliabilitet og validitet er synliggjort i denne delen. Studien fant at informantene opplevde musikalsk prestasjonsangst som relatert til det å miste kontroll, som å ha opphav i hendelser i fortiden, som en frykt for å tape ansikt, som et produkt av perfeksjonisme og som en utfordring for identitetsfølelsen. Resultatene styrket hypotesen om viktige sammenhenger mellom musikalsk identitet og prestasjonsangst. Et selvobjektsperspektiv med utgangspunkt i Kohuts teorier (Kohut, 1971; 1978; 1984) ble utforsket i diskusjonen i et forsøk på å gi mening til resultatene. Mulige sammenhenger mellom informantenes fenomenologi og selvpsykologisk teori ble synliggjort og drøftet. Mulige implikasjoner av diskusjonens teoretiske perspektiv for forståelsen av prestasjonsangst ble deretter synliggjort.