Abstract
Hva som er barnets beste vil variere over tid og vil i hver enkelt situasjon være avhengig av en helhetsvurdering. Barnets beste er et omfattende begrep. Det gir mulighet for forskjellige tolkninger avhengig av ulike faglige perspektiver, selv om begrepet skal innebære en beskyttelse av barnet. Når foreldre velger å flytte fra hverandre er det alltid et spørsmål om hvor barna skal bo og hvor hyppig det skal være samvær med den andre av foreldrene. Hensynet til barnets beste skal være styrende i alle sammenhenger der avgjørelser tas på vegne av barn. Når bruddet skyldes vold i nære relasjoner er det mer utfordrende å finne gode løsninger for barnet. Formålet med studien er å bidra til å utvikle en bredere faglig forståelse av begrepet barnets beste og tydeliggjøre barneperspektivet når fagpersoner fra barnevernet, familievernet og domstolen skal avgjøre barns samvær med voldsutøver. Studien har en fenomenologisk forskningstilnærming. Det er benyttet kvalitativ undersøkelse med semistrukturert intervju av informanter fra de forskjellige faginstansene. Målet er å få kunnskap om informantenes forståelse av begrepet barnets beste og hvordan det kommer til uttrykk i det daglige. Hovedtrekkene i studien viser at fagpersonene tror at de har hensynet til barnets beste som styrende for praksis, mens de i realiteten har forskjellige beskyttelsesstrategier for å skjerme seg fra å akseptere at barn lever med vold. Det kan se ut som at informantene forholder seg til vold i nære relasjoner og samvær som to forskjellige fenomen som ikke har sammenheng med hverandre. I studien kommer det fram at barn er avhengige av at foreldrene gir dem anledning til å bli hørt, og at volden som kommer frem i foreldretvister ikke sees i sammenheng med barnets opplevelse av situasjon. Informantene velger ofte å se beskyldninger om vold som et strategisk valg, en strategi for å vinne foreldretvisten. Barnets perspektiv er ikke en del av en helhetlig vurdering. Det er foreldrene, sakkyndige og politiet som i realiteten vurderer barnets situasjon. Informantene er likevel tydelige på at barnets beste skal legges til grunn i alle vurderinger som gjøres og de konkluderer med at barnets beste er en overordnet rettesnor for alt arbeidet de gjør.
What is considered to be in the child´s best interest will vary over time and will depend on an overall assessment in each situation. The child´s best interest is a comprehensive concept. It is subject to different interpretations depending on different perspectives, although the term shall entail the protection of the child. When parents choose to separate, there is always a question of where children will live and how frequently it should be visitation with the other parent. The child´s best interests shall be first priority in all contexts in which decisions are made on behalf of children. The purpose of the study is to contribute to a broader scientific understanding of the concept the child´s best interest and to highlight the child´s perspective when professionals from the Child Welfare, the Family Counselling and the court are making decisions concerning children's contact with the abuser. The study has a phenomenological research approach. A qualitative survey has been conducted by using a semi-structured interview of informants from the different services. The aim is to gain knowledge about the informants´ understanding of the concept the child´s best interest, and how it is expressed in their everyday lives. The main features of the study shows that the professionals believe that their conduct are guided by the child´s best interest, while in reality it have different protection strategy to shield themselves from accepting that children live with violence. It seems that the informants see domestic violence and access to parents as two different phenomena not related to each other. The study reveals that children are dependent of their parents to give them the possibility to be heard, and that the violence presented in parents disputes are not seen in relation to the child's understanding of the situation. The informants often choose to see accusations of violence as a strategic choice, a strategy to win the dispute. There are the parents, the experts and the police who actually are assessing the child's situation. The informants are still emphasizing that the child´s best interest shall be applied in all assessments made, and they conclude that the child's best interests is a general guideline for all the work they do.