Abstract
I perioden 18. 4-21.4. 2016 ble det gjennomført tiltak for å hindre erosjon av to mesolittiske groptufter på Sandholmen i Glomma, Askim. Den primære målsetningen var å sikre tuftene mot ødeleggelse forårsaket av erosjon fra elva. Gropene har vært kjent siden 1990-tallet og på bakgrunn av lignende funn har de vært tolket som groptufter, tentativt datert til seinmesolittisk fase: 4650-3800 f. Kr. Under befaringer på Sandholmen har en gjennom mange år observert at to av tuftene har vært utsatt for kraftig erosjon når vannføringen i Glomma er høy i sommerhalvåret. I perioden 27.04-08.05 2015 foretok Kulturhistorisk museum en sikringsundersøkelse av de to tuftene som var mest utsatt for erosjon, gitt betegnelsene tuft A (C59937) og tuft B (C59938). Under undersøkelsen fremkom gjenstandsfunn og dateringer som viser en eldre bakre datering for lokaliteten enn antatt, nemlig til mellommesolittisk tid: 8300-6300 f. Kr. Avslutningsvis ble det gjort en midlertidig sikring av tuftene med veiduk og stein for å hindre ytterligere erosjon i løpet av sommeren 2015. Under årets undersøkelse ble den midlertidige sikringen erstattet med en permanent sikring bestående av stein og løsmasser. I forbindelse med arbeidet ble det samlet inn funn fra tuftene i erosjonssonen (C60266-C60270). En mellommesolittisk hakke (C60271) som høsten 2015 ble funnet ved husmannsplassen Rælingen ble innlevert av representanter for Askim historielag.
Prosjektleder: Per Persson