Abstract
Denne masteroppgaven omhandler undersøkelse og behandling av et portrett fra Forsvarsmuseet i Oslo. Maleriet er malt i oljefarger på bomullslerret og er 56x43cm. Bildets proveniens er ukjent da det verken har signatur eller datering. Hovedmålet med oppgaven var å bevare maleriet på best mulig vis og stabilisering av malerilerretet har fått høy prioritet. Hovedmålet med behandlingen var å bedre maleriets manglende strukturelle stabilitet. Lerretet var svært nedbrutt og har tidligere blitt impregnert med en voks-harpiksblanding. Visuelt sett var maleriet ikke egnet til utstilling da det var tilgriset på overflaten og fernissen var svært gulnet. Det er foretatt både invaderende og ikke-invaderende undersøkelser av maleriet. Visuelle undersøkelser, fotoanalytiske teknikker, XRF, mikroskopi, SEM-EDS og mikro-FTIR er blant metodene som er benyttet. Informasjon fra undersøkelsesmetodene i kombinasjon med litteraturgjennomgang, empiriske tester og etiske retningslinjer ga grunnlaget for valg av behandling. Undersøkelsene har ført til identifisering av personen på maleriet til å være Prins Christian Frederik (1786-1848). Han var konge av Norge fra 17.mai- 10. oktober 1814. Videre ble det funnet at blindrammen er eldre enn maleriet og at den har vært brukt i tidligere oppspenninger. Portrettets materialer består av to lag med sinkgrundering og to lag med limseising av benlim. Radiografi viste endringer i fargelagene som ble utført for å bedre komposisjonen og gjøre den mer naturalistisk. I fargelagene er prøysserblå, orpiment, blyhvitt, oker, sinober, grønn og brun jord, brun jernoksid, kadmuim, bensort og alisarin identifisert. Maleriets tilstand ble kartlagt før behandling. Lerretet har ved et tidligere tidspunkt blitt impregnert med en voks-harpiksblanding og det hadde fire små hull og en rift. Impregneringen med voks-harpiks ble antagelig utført for å beskytte og å støtte det svært nedbrutte malerilerretet. Lerretet ble i 2015/2016 ansett som så nedbrutt at en heldublering var nødvendig. Metallsåper og krakeleringer er tegn på nedbrytningsprosesser i grundering, limseising og fargelag. Maleriets motiv var dessuten svært tilsmusset og fernissen gulnet. Rensing ble utført med isopropanol og triammonium sitrat. Kitting og retusjering ble gjort for visuell bedring maleriets utseende. Portrettet av prinsen ble fernissert med en blank ferniss, passende for et nyklassisistisk kongelig portrett. Det er gitt anbefalinger for videre bevaring av maleriet til Forsvarsmuseet i Oslo. Til slutt er forslag om videre forskning nevnt.
This master thesis investigates and treats a portrait from The Armed Forces Museum of Norway, located in Oslo. The picture is painted in oil media on a cotton canvas and measures 56x43 cm. The painting´s provenance is unknown, as it has no signature or date. The most important objective for the thesis was to structurally stabilise the painting as the canvas was deteriorated. It had previously been treated with a wax-resin mixture. Visually, the painting was not suitable for display in the museum as it contained running marks from spillings and the varnish was yellowed. Non-invasive and invasive methods of investigations have been undertaken. Visual examinations, photo-analytical techniques, XRF, microscopy, SEM-EDS and micro-FTIR have been used. Literature research, empirical tests and ethical guidelines were also conducted. The investigations have made possible to identify the portrayed person as Prince Christian Frederik (1786-1848), king of Norway from May 17th to October 10th 1814. The research also revealed that the painting stretcher is older than the painting and has been used before. The materials in the painting are identified as two layers of zinc-ground and two layers of glue-size from bone-glue. The identification of zinc-ground has contributed to the dating of the painting, as zinc-grounds were not common until the end of the nineteenth century. In the paint layers, prussian blue, orpiment, lead white, ochre, vermillion, green and brown earth, brown iron-oxide, cadmium, bone black and alizarin are identified. With radiography minor changes in the paint layers are observed. These changes improve the composition of the painting. The painting´s condition was investigated before this research’s treatment. The canvas -at an earlier stage- had been treated with a wax-resin. Also four small holes were identified together with one tear. The wax-resin treatment was probably performed to protect and support the deteriorated canvas. In 2015/2016 the canvas so highly deteriorated that it needed to be lined. Metal soaps and craquelures were signs of deterioration. In addition the painting´s motif was dirty and the varnish had yellowed. To clean the paintings isopropanol and triammonium citrate were used. To improve the visual qualities of the painting, filling and retouching were conducted. A shiny varnish was used in order to be consistent with the neoclassical style of the royal portrait. Finally, recommendations for further preservation of the painting together with suggestions for further research are described.