Sammendrag
I tidligere studier av kulturelt konsum har det fremkommet en sammenheng mellom et sosialt og kulturelt hierarki. Denne sammenhengen kommer til syne ved at personene sin smak systematisk fordeler seg på bakgrunn av klassetilhørighet. I denne oppgaven har jeg ved hjelp av lineær regresjonsanalyse undersøkt om det norske konsumet følger en fordeling som kan sies å være preget av homologi, individualisering eller et omnivore-univore teorien. Gjennom oppgaven har jeg til hensikt å undersøke hvilke av de tre teoriene som kan forklare det norske konsumet i perioden 1991 og frem til 2012. Jeg har valgt å undersøke forholdet mellom klasse og kultur med utgangspunkt i et høykulturelt og et lavkulturelt konsumhierarki. Konsumentene som deltar i aktiviteter innenfor de to hierarkiene kan tenkes å ha ulik klasseposisjon. For å skape et bredt kulturelt mål, har jeg valgt å ta utgangspunkt i seks kulturelle domener – musikk, scenekunst, kunst, litteratur, fjernsyn og radio. Hvert domene består av aktiviteter som den tidligere forskningen har vist at kan klassifiseres som høy- og lavkultur. Personene sin klassetilhørighet operasjonaliseres ved hjelp av en kombinert klassemodell utviklet ved Universitet i Oslo. Modellen omtales som ORDC-skjemaet og gjør det mulig å skape større nyanser enn hva tidligere studier har kunnet, ettersom personer klassifiseres på bakgrunn av både kapitalmengde og kapitaltype. For det første har jeg undersøkt om de to konsumhierarkiene fordeler seg systematisk på bakgrunn av klasseposisjon. En slik fordeling tar utgangspunkt i at personer som besitter en stor kapitalmengde og en spesiell kapitalsammensetning, deltar i flere høykulturelle aktiviteter og færre lavkulturelle aktiviteter enn de øvrige klassene. En slik fordeling omtales som homologiteorien. I analysene har jeg vist at det finnes tendenser til et slikt mønster innenfor høykultur, men ikke lavkultur. De empiriske resultatene gav derfor delvis støtte til et mønster, men det samlede konsumet kan ikke sies å følge en annen fordeling. For det andre har jeg undersøkt om det kulturelle konsumet er fritt for systematisk sammenheng fra klasse. Ifølge individualiseringsteorien kan det antas at sammenhengen mellom klasse og kulturelt konsum har forsvunnet som følge av et epokeskifte. Om teorien kan forklare det norske konsumet, bedømmes på bakgrunn av om klasse har en effekt på konsumet eller ikke. I den tidligere forskningen har teorien oppnådd liten empirisk støtte. I mine analyser finner jeg en sammenheng mellom konsum og klasse innenfor det høykulturelle konsumhierarkiet. Med utgangspunkt i teorien sin kjerne, og en forventning om at klasse ikke har en strukturerende effekt på konsumet, kan ikke teorien forklare sammenhengen mellom et sosialt og kulturelt hierarki i Norge. At teorien ikke kan forklare det norske konsumet gis støtte i sensitivitetsanalyser av mangfoldet i konsumet og separate analyser av kulturelle domener. Den tredje mulige sammenhengen mellom konsum og klasse tar utgangspunkt i forskjellene mellom et mangfoldig og et ensidig konsum. Et bredt kulturelt konsum er vanlig hos overklassen, mens et ensidig konsum er vanlig hos arbeiderklassen. Med utgangspunkt i et skille mellom et omnivore (mangfoldig) og et univore (ensidig) konsum er det forventet en sammenheng mellom klasse og konsum. Det har med andre ord vokst frem en ny relasjon mellom klasse og konsum, der det gamle skille mellom overklassen kontra arbeiderklassen er for gammeldags til å kunne beskrive det antatte sammenhengen. Resultatet ble gitt videre støtte i en analyse basert på et samlemål av alle de kulturelle aktivitetene. Avslutningsvis viste sensitivitetsanalysene at overklassen deltar i et stort antall høy- og lavkulturelle aktiviteter innenfor domenene musikk og scenekunst. Teorien gis desidert mest støtte, noe som er i tråd med den internasjonale forskningen. Oppgaven hadde til hensikt å vise hvordan konsumet hadde utviklet seg i perioden 1991 og frem til 2012. Dette gjøres ved hjelp av et samspill mellom klasse og tid. Et fåtall studier har undersøkt konsumendringer over tid, og kun et mindretall benytter et tidsrom på over 20-år. Det ble antatt at det var behov for å undersøke konsumet over et lengre tidsrom siden dette ifølge homologiteorien har sammenheng med praksisen er kroppsliggjort og innenfor individualiseringsteorien som tilsier et epokeskifte. Selv om jeg benyttet et langt tidsrom var det ikke mulig å finne endringer i konsumet. Jeg har derfor konkludert med at det norske konsumet har forholdt seg stabilt i hele perioden. Jeg er inne på at denne stabiliteten har sammenheng med at Norge er en av de nordiske velferdsstatene, og betydning av klasse er av mindre relevans. Hovedfunnene i oppgaven indikerer at klasse har en effekt på det kulturelle konsumet, men den systematiske fordelingen er ikke så sterk som homologiteorien antar. Det er med andre ord ikke et en-til-en forhold. Hovedsakelig finnes det forskjeller mellom de som innehar et mangfoldig og ensidig konsum. Det ble avslutningsvis konkludert med at resultatene stemmer overens med omnivore-univore-teorien, og at mine resultater skriver seg inn i den eksisterende forskningen på en god måte.