Hide metadata

dc.contributor.authorEidsaa, Rune
dc.date.accessioned2016-09-21T22:28:34Z
dc.date.available2016-09-21T22:28:34Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.citationEidsaa, Rune. Den beste av alle mulige verdener som Gud kunne skape? En historisk drøfting av metafysikken og det ondes problem hos Gottfried Wilhelm Leibniz.. Master thesis, University of Oslo, 2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/52699
dc.description.abstractSammendrag Finnes det noen grunn til at verden er akkurat slik den er? Hvorfor er vi her? Finnes det en Gud som har skapt verden? Og hvorfor har akkurat denne verden blitt skapt fremfor en annen? Oppgaven vil konsentrere seg om dette siste spørsmålet, slik det har blitt utarbeidet og behandlet hos den store filosofen og systematiske tenkeren Gottfried Wilhelm Leibniz. Oppgaven søker å utforske kriteriene han har satt opp, som forklarer på rasjonelt vis hvorfor akkurat vår verden må være den beste av alle mulige verdener Gud kunne skape. Det vil naturlig nok være en mengde ulike tenkere som utfordrer denne konsepsjonen, både i gammel tid og i nyere tid. Leibniz levde i overgangen til 1700-tallet, og oppgavens første del vil gi en historisk innføring i de ulike debattene Leibniz var i med andre ledende tenkere innen sin samtid. Rikelig med plass blir benyttet til Malebranche og Arnauld, og også Bayle, samt andre betydningsfulle figurerer mer i bakgrunnen, som Spinoza, Descartes og Voltaire. Etter å på denne måten ha presentert de grunnleggende trekkene ved Leibniz sine metafysiske teorier om den universelle harmonien, går oppgaven nærmere inn på særlig viktige temaer som hans samtid drøftet nøye, og som ble tatt opp siden igjen i moderne tid, ofte i noe annen form. Mens oppgavens første hoveddel dreier seg om de store klassiske debattene innen 1600-tallets filosofi, metafysikk og teologi, så dreier oppgavens andre hoveddel over mot mer moderne perspektiver. Først ut her er ulike måter å kontemplere den universelle harmonien på. Hva innebærer det at Leibniz mener at vi lever i «den beste av alle mulige verdener?» Nyere analytiske religionsfilosofer som Alvin Plantinga og Richard Swinburne tar opp dette konseptet i sine egne forsøk på løsninger av det ondes problem. De stiller seg skeptiske til dets gyldighet, til tross for at de er ute i samme religionsfilosofiske ærend som Leibniz. Donald Rutherford er dyktig og lærd Leibniz-forsker, og ved å anvende hans forskning på Leibniz monadelære og den universelle harmonien, så tilbakeviser jeg anklagen av ugyldigheten av konseptet «den beste av alle mulige verdener». Avslutningsvis så nevner jeg noen dualistiske perspektiver i fra Bayle, som Johan Hygen, norsk teolog, tar opp i fornyet form i boka «Guds allmakt og det ondes problem».nob
dc.description.abstractThe Master Thesis is written in Norwegian. For English Summary, please contact the author.eng
dc.language.isonob
dc.subjectskapelse
dc.subjectondskap
dc.subjectLeibniz
dc.subjectfilosofi
dc.subjectGud
dc.subjectmetafysikk
dc.subjectden beste av alle mulige verdener
dc.subjectreligionsfilosofi
dc.titleDen beste av alle mulige verdener som Gud kunne skape? En historisk drøfting av metafysikken og det ondes problem hos Gottfried Wilhelm Leibniz.nob
dc.title.alternativeThe Best of all Possible Worlds? A Historical Discussion of the Creational Philosophy of Gottfried Wilhelm Leibniz.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2016-09-21T22:28:33Z
dc.creator.authorEidsaa, Rune
dc.identifier.urnURN:NBN:no-56063
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52699/1/Eidsaa_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata