Abstract
Denne oppgaven er en studie av innsamlingspraksis på tidlig 1900-tallet i Norge, illustrert ved Carl Lumholtz ekspedisjon til Borneo i perioden 1913-1917. Samlingen er en unik samling fra Sentral-Borneo på denne tiden, og står i dag i magasinet til Kulturhistorisk Museum i Oslo. I oppgaven ser jeg nærmere på insamlingspraksisen med grunnlag i Aktør-nettverk teori. I denne sammenheng har jeg lagt vekt på å se på ulike aktørers betydning for innsamlingsarbeidet, noe som i mindre grad har vært berørt i tidligere analyser av Lumholtz’ samling. Det er særlig lagt vekt på Det norske geografiske selskapet, de nederlandske myndighetene og lokale transport- og handelsnettverk på Borneo. I analysen tar jeg utgangspunkt i Callons fire faser av oversettelse: problematisering, interessering, innrullering og mobilisering. Jeg kombinerer dette med John Laws konsept om heterogene nettverk og stabilitet. Diskusjonen av både menneskelige og ikke-menenskelige aktører er etter mitt syn nyttig for å se nærmere på emnet mitt. Jeg konkluderer med at bildet av Lumholtz innsamlingspraksis er vesentlig mer flersidig enn det en kan få inntrykk av tidligere litteratur om emnet. I denne sammenheng er flere aktører deltakende i prosessen med å oversette hans planer for en ekspedisjon til Indonesia. Ulike hindringer, som sviktende økonomisk støtte, utbruddet av første verdenskrig og stadig nye problemer med manglende mannskap undervegs, fører til nye oversettelser av Lumholtz planer og justeringer av hans opprinnelige målsettinger. Som del av konklusjonen, finner jeg at et ANT-perspektiv etter mitt syn kan egne seg godt for produksjon av en utstilling, og for å få fram nye perspektiv på en eldre samling.
This master thesis examines collecting practice in the early 1900s in Norway, illustrated by Carl Lumholtz expedition to Borneo between the year 1913-1917. The collection is a unique collection from Central Borneo during this time period, and today stored at the Museum of Cultural History in Oslo. In my thesis, I consider collecting practice based on Actor-Network theory. In this connection, I have emphasized considering different actor's influence on collecting practice, a topic which to a lesser degree has been considered in previous analyses' of Lumholtz collection. I especially consider The Norwegian Geographical Society, the dutch authorities, and local transport and trade networks on Borneo. In this regard, I use Callon's four stages of translation: problematisation, interessement, enrolment, and mobilisation. I combine this with John Law concepts about heterogeneous network and stability. Discussing both human and non-human actors, I find to be useful to understand the topic of my thesis.I conclude that Lumholtz collecting practice can benefit from being seen from several perspectives, which have not been considered in previous literature on this topic. Several actors are engaged in the process of translating Lumholtz plans for an expedition to Indonesia. Furthermore, different challenging circumstances, such as lack of funding, the first world war, and constant new hindrances due to lack of manpower, led to new translations of Lumholtz' plans and adjustments of his plans and as collecting. As part of my conclusion, I find that ANT -perspective, in my view, can be beneficial as a tool for producing an exhibition, to gain new perspectives on an older collection.