Abstract
Denne oppgaven analyserer hvorfor tre ungdommer konverterte til nynorsk – det vil si intensjonelt investerte i nynorsk ved å bytte hovedmål fra det dominante bokmål til nynorsk og bruke det mye, i tillegg til å utvikle et politisk forhold til språket – mens de gikk på min gamle videregående skole St. Peter, og ser på mulighetsbetingelsene og effektene av denne uvanlige investeringen i et generelt lite prestisjefylt og verdsatt språk, og hvordan disse er ulike for de tre konvertittene. Gjennom en kritisk sosiolingvistisk tilnærming inntar jeg et kritisk standpunkt til språk, og undersøker hvorfor folk velger og investerer i visse språk på visse tidspunkt og hva som gjør dette mulig – og nødvendig. Jeg benytter meg av en etnografisk metodologi for å rekonstruere konverteringsløpene til konvertittene, ved å forsøke å forstå hva som får dem til å gjøre det de gjør og plassere dem i tid og rom. Disse løpene presenteres som tre nøkkeleventer i konvertittenes liv, og omfatter deres ambisjoner for fremtiden på ungdomsskolen og påfølgende overgang til St. Peter, deres konverteringer og tid på St. Peter og rekonverteringen eller fortsatt investering i nynorsk etter St. Peter. Intervjuer, observasjoner og institusjonelle tekster, sammen med min egen etnografiske kunnskap og innsikt, benyttes for å forstå konteksten til konverteringsprosessene. Jeg diskuterer hvordan investeringen i nynorsk må forstås som drevet av visse ambisjoner som er en del av individenes livsprosjekt, og hvordan de gjør investeringen i nynorsk nødvendig for å nå visse mål. Min analyse demonstrerer hvordan det at nynorsk verdsettes av konvertittene og på St. Peters språklige marked, gir dem muligheten til å kapitalisere på språket og bruke det som en ressurs, altså utveksle nynorsk med noe annet. På denne måten er det å investere i nynorsk noe som kan innfri visse ambisjoner på denne skolen. I tillegg har St. Peter strukturer som tillater gjennomføringen av konverteringene, som lærere som lar dem bytte hovedmål, og på forhånd etablerte sosiale kategorier som tillater engasjement i nynorsksaker.
This thesis analyzes why three young adults converted to Nynorsk—that is, intentionally invested in Nynorsk by switching first-choice form from the dominant Bokmål to Nynorsk and using it extensively, along with developing a political relationship with the language—while attending my former high school of St. Peter, and looks into the conditions of possibility and e ffects of this unusual investment in the generally unprestigious and unvalorized language, and how these diff er for the three converts. Through a critical sociolinguistic approach, I take a critical stand on language, and investigate why people choose and invest in certain languages at certain moments in time and what makes this possible—and necessary. I apply an ethnographic methodology in order to reconstruct the conversion trajectories of the converts, by trying to understand what makes them do what they do and situate their lives in time and space. These trajectories are presented as three key events in the lives of the converts, and encompass their aspirations for the future in middle school and subsequent transition to St. Peter, their conversion and time in St. Peter, and the reconversion or continued Nynorsk investment after St. Peter. Interviews, observations, and institutional texts, along with my own ethnographic knowledge and insight, are used to understand the contexts of the processes of conversion. I discuss how the Nynorsk investment has to be understood as being driven by certain aspirations that are part of the individuals' life projects, and how they make investing in Nynorsk necessary in order to reach certain goals. My analysis demonstrates that as Nynorsk is valued by the converts and on the linguistic market at St. Peter, this provides them with the opportunity to capitalize on the language and use it as a resource, that is, exchange Nynorsk for something else. In this way, investing in Nynorsk is something that can full certain aspirations at this school. Also, the subeld of St. Peter has structures that allow the conversions to be carried out, such as teachers who allow them to switch first-choice form, and pre-existing social categories that permit engagement in Nynorsk issues.